En av de beste stiturene jeg har gjort har nettopp forgått uten en meter på faktisk sti. Og takken skal sendes motorisert ferdsel i utmark. Det er konklusjonene mine, der jeg står tilbake ved bilen, innerst inne i Signaldalen i Troms. Og ingen av konklusjonene stemmer med noen av mine ellers temmelig rigide krav til god terrengsykling. Men turen vi nettopp har unnagjort gjør meg definitivt villig til å justere fordommene mine. 

Turen starter dagen før overnevnte holdningsendring, etter en halvannen times kjøring fra Tromsø i Eriks tilårskomne SAAB. Vi står ved den romslige utfartsparkeringen ved Rognli gård, og legger IPA i sekkene, stropper sovepose på styret, justerer trykk i dekk og dempere og gjør klar til overnattingstur oppe i fjellet. Turen er en populær og velkjent fottur, som også har blitt populær hos terrengsyklister, og passerer DNTs Gappohytta videre inn til Pältsastugan, en liten fjellstue en mil inne i Sverige.

– Det ante meg på samtalen i bilen at dette kunne bli tungt.