Les også: Alle våre saker om stisykling i Trysil finner du her

Jeg så det første gang under TransAlp i 2003. En italiener på en spesiallaget titansykkel. Seteøret fortsatte forbi overrøret og endte opp i en flott titansveis rundt titan-skinnene til setet. Senkepinner var da et tilnærmet ukjent begrep, Blant ambisiøse syklister i 2002, var setehøyden, målt i millimeter fra krankakslingen til toppen av setet, et tall du hadde et like nært forhold til som din skostørrelse. Det var et fast tall som skulle følge oss livet ut. Å slippe at setepinnen glipper i ramma var ett av argumentene for de integrerte pinnene som dukket opp i flere og flere sykkelkataloger mellom 2003 og 2010. 

At setet alltid ville peke rett frem var et annet. Dette fordret selvfølgelig at både ramme- og seteprodusent hadde holdt tunga helt rett i munnen under produksjonen. Et tredje argument for setepinneløsningen var at ramma kunne konstrueres noen gram lettere og med en mer forutsigbar fleks enn med vanlig setepinne. Ingen av disse argumentene holder vann noe bedre enn den norske marinen på Nato-øvelse i en vestlandsfjord.