Da Christian Antal begynte med terrengsyklingpå 1990-tallet, var det ikke bare glede. Det var også frustrasjon. Over komponenter som ikke holdt mål. – Jeg tenkte jeg måtte ha en dempegaffel på sykkelen, for det ristet så sinnssykt. Faren min, som er fra en kultur hvor man bare fikser og ordner ting, sa «vi lager en sånn sjæl». Da gravde vi i garasjen, og fant noen støtdempere fra en vaskemaskin. Det ble aldri ferdig, men det var et kult prosjekt. Mens både dempegafler og bremser fikk en rivende utvikling på 90- og 2000 tallet, var det girmekanismen fortsatt mer eller mindre den samme, eksternt, utenpåliggende og utsatt for skitt og brekkasje. Han ble ferdig med økonomistudiene på BI og fikk jobb i Hydro, med fagfeltet Venture Capital. Mens drømmen om å starte sitt eget firma og lage et bedre gir fortsatt levde inni ham, ble han sittende på motsatt side av bordet i forhandlinger. Det var analyse av bransjer og markeder, for så å se nærmere på selskaper, og til slutt investere i noen få heldige. Det var på denne tiden at en kamerat av Christian startet opp et selskap. Han ba Christian om hjelp med analyser og det økonomiske. Nå fikk venture capital-analytikeren se hvordan det var å starte opp egen virksomhet. Det var på tide å gjøre et ærlig forsøk. Saken fortsetter under Terrengsykkelgir har historisk vært av den utenpåliggende typen, hvor giret monteres utenpå rammen, og kassetten monteres på navet. Ideen med Kindernay var å lage et internt navgir. Det i seg selv er ikke noe nytt, men til nå har det ikke vært lagd et slikt gir som har vært attraktivt for terrengsykler. Rohloff har lenge produsert en variant, men den har vært for tung til å være et reelt alternativ. Ideen med Kindernay var helt fra starten lavere vekt, hydraulisk skifting i stedet for vaierbasert og et image som gjorde det til et førstevalg for terrengsyklister. Men når Christian Antal presenterer ideen om å lage et sykkelgir for mulige samarbeidspartnere, virker det som ingen helt forstår. Inntil han møter ingeniøren Knut Tore Ljøsne. – Knut Tore sa «gi meg et par dager». Så fikk jeg tilbake et skjema med kalkulasjoner og tegninger, og da skjønte jeg at denne fyren, han har peiling.  Christian og Knut Tore sparret på fritiden et halvt år før de sa opp jobbene sine, og begynte å bruke all sin tid med forskjellige løsninger for gir på sykkel. De landet på at løsningen med navgir var mest interessant. Nå begynte jobben med å finne penger til å satse for fullt. – Det er vel heller unntaket at man møter noen som er mer gira enn en selv. Veldig sjeldent er folk optimistiske. Noen tror til og med at de gjør oss en tjeneste ved å være negative, og det har jeg møtt veldig mye av. En representant i spydspissen i norsk innovasjon som burde løfte fram folk, sa til meg «dette høres risikabelt ut, du har ikke vurdert å få deg en jobb i stedet?». Jeg har jobbet i Hydro, jeg har en sterk faglig bakgrunn, god utdanning, og papirer som viser at jeg er flink. Så reagerer han på den måten når jeg kommer med et prosjekt? Han spurte hvem jeg skulle samarbeide med. Så jeg fortalte at jeg har Knut Tore, som har utviklet clutcher for Porsche. Det skjønte han ikke, og det er litt snodig. For er det noen som burde være i stand til å klare dette, så er det oss. Bare se på profilene våre. Sterk gründer som har idé, og teknisk sterk person. Da skjønner jeg ikke den reaksjonen. – Hvor mye forbannet, og hvor engasjert blir du av å få en sånn respons?– Det har vært veldig destruktivt å bli møtt sånn. Jeg har vært veldig opprørt i lange perioder. Det har dessverre også miljøet rundt meg kjent. Hvis man tror at en sånn fremtoning er å gjøre norske gründere en tjeneste, så tar man feil. Det er ikke motiverende. Jeg og Knut Tore gikk i gang med å konstruere på egenhånd. Etter et halvt år hadde vi en konstruksjon, og gikk videre derfra. Christian har flere ganger fått føle hvordan det er å skulle produsere noe og ha utgifter, men samtidig ikke ha inntekt. Kassa har vært tom flere ganger, men hver gang har han har klart å få tak i midler før det stoppet helt opp. Det er også noe av det som gjør han stolt. – Når man ser at alt er dønn svart, er det bare å skyte med kanon i alle retninger og gønne på, helt til det løsner. Vi har fått det til. Det er kanskje en egenskap som er spesiell og ganske nyttig. – Har du helt ærlig på noe tidspunkt tenkt at ideen ikke er god nok?– Ikke at ideen er dårlig. Jeg har tenkt at jeg skulle ønske at jeg hadde begynt med noe annet. Og tenkt at dette er for hardt i forhold til hva det antakeligvis kan bli. Spesielt når jeg ser valg andre har gjort, med suksess på kort tid. Jeg står og stamper og lager sykkelgir i Norge. Mekanisk industri, med høy kostnad. Det å gå inn i en bransje når det er boom, er noe helt annet. Min idé var kanskje ikke den aller beste. Men det fundamentale her, at dette burde fikses og noen må gjøre det - det står jeg fast ved. Hvis jeg hadde sett at løsningen vår ikke hadde vært god nok, hadde det vært noe annet. Men når den er så bra som den er, kan jeg ikke legge det til side og si at det var feil. Det er slitsomt, men det er fremdeles riktig ting å gjøre.Saken fortsetter under Christian sitter på kontoret sitt i et stort lokale på Kalbakken utenfor Oslo. Her har han sammen med de andre ansatte i firmaet som lager giret Kindernay nettopp flyttet inn på 331 kvadratmeter. Staben er utvidet til totalt fem personer. Knut Tore er fremdeles med. Lokalet er nymalt og gjort klart. Her skal det nemlig om kort tid produseres gir. Mange av dem. Siden starten i 2010 har de jobbet med å gjøre giret bedre. Det siste året har hundre gir vært ute på markedet hos testryttere, de har fått tilbakemeldinger på hva som kan bli bedre. Basert på alle tilbake-meldingene, skal det nå lages en ny og oppdatert serie. Men jobben er langt fra ferdig. Den første serien blir på 250 gir, men i lokalene har de kapasitet til å lage 10.000 gir i året. Nyheten om Kindernay ble sluppet på dette bladets nettsider i oktober 2016. Det tok en halv time før første gir ble bestilt, og etter kort tid hadde nesten 100 syklister meldt seg for å være testryttere på beta-versjonen av giret som ble sluppet. Selv om nettsiden tydelig informerte om at de kun solgte i Norge foreløpig, kom det bestillinger fra både USA og Tyskland. – I ordrene skrev folk tilbakemeldinger som «Hei, jeg ser du prøver å starte noe. Jeg synes det er risikabelt, men jeg kjøper et gir fordi jeg har tro på dere.» Da svarte jeg dem personlig. Dette styrker meg bare i troen på at jeg må levere. Jeg kan ikke bare legge inn årene nå, det er helt uakseptabelt. Vinteren og våren gikk, og i sommer og høst dro Christian til Eurobike og Tai Chung–messen for å vise frem giret. Nå er Kindernay i dialog med nærmere 10 store aktører i den internasjonale sykkelbransjen. Noen ønsker å ha giret på syklene sine, andre vil selge det løst. Men han er hemmelighetsfull om hva som skal skje videre fremover. – Det jeg kan si, er at en av verdens største deledistributører har kontaktet oss. Det var ikke bare en e-post. De kom her på døren, med en koffert med papirer om vilkår. En av våre ansatte, Espen Wethe som har lang fartstid i bransjen fikk hakeslepp da han hørte det. Når jeg landet en finansieringsrunde nylig, tenkte jeg på å sprette sjampisflaska. Penger har hele tiden vært den største bøygen. Og plutselig har jeg finansiering. Da er spørsmålet, popper du sjampisen? Jeg føler faktisk ikke for det. Jeg føler egentlig bare ansvar. Nå har investorene gitt meg penger, og nå må jeg levere. Men det kjennes også skikkelig digg ut. De har tro på meg. Det er helt motsatt av han rådgiveren som sa jeg burde finne meg en jobb. Dette er folk som heller sier «Christian, jeg stoler så mye på deg, at her har du en million kroner». De tror på at jeg kan ta de rette beslutningene, og at jeg løser de utfordringene som kommer opp.  Nå vil han levere til de som har satset på han. – Det er ikke galt for investorene å tjene penger heller. Vi skal alle ha suksess. Og så skal jeg ha suksess, for jeg har tatt mye risiko, og har måttet tåle mye. Det er helt naturlig. For eventyret har kostet. For Christians del er det snakk om noen millioner. I stedet for å bruke penger på hus og bil, har han puttet sparepengene sine i selskapet. Mens klassekamerater fra BI har gått gjennom 30-årene med hus, hytter og flotte ferier, har han kjørt en gammel bil, bodd hjemme hos foreldrene, og spist billige måltider. Den enkle veien til å tjene masse penger gjennom å jobbe med fond, gav han avkall på. Valget falt heller på å slite med å skaffe finansiering for å betale en ingeniør for å utvikle noe risikabelt. Og i ti år leve med uvissheten om at det kanskje ikke lykkes. Bakgrunnen fra BI og fond kom likevel godt med da Christian måtte ut og søke investorer. Uten investorene ville prosjektet vært håpløst. Gjennom venner har Christian funnet investorer som har valgt å sette pengene i et navgir. I stedet for å gå til de store og kjente, har Christian henvendt seg til venner, og brukt nettverket. Mer enn en gang har han også måttet si nei til fristende muligheter. – Jeg har vært bevisst på å jobbe med folk jeg liker. Bra mennesker som har rett lynne. Folk som ikke stresser meg hvis ting ikke går bra, og folk jeg kan stole på. Vi har fått tilbud i en tidlig fase hvor noen sitter der med et papir hvor det står at du kan få fem millioner. Nøkkelen til å gjøre alt vi vil. Men de vil ha vilkår som gjør det vanskelig for meg å komme helt i mål, og jeg vil bli redusert til en liten brikke i dette etter kort tid. De vil typisk selge investeringene sine til andre. Slike fond vil ha full kontroll, selv om de ikke eier majoritet i selskapet. Her kan man som liten teknisk gründer gå i fella, fordi du ikke vet hvordan dette fungerer, og blir sittende igjen med lite eller ingenting. Jeg har bevisst ikke søkt til de profesjonelle miljøene som jeg var en del av tidligere, fordi jeg har sett hvordan ting blir gjort. For meg er det viktig at investorene som er med har det bra.Saken fortsetter under Kindernay-giret er ulikt det vi har sett på sykler tidligere, og i lokalene på Kalbakken gjøres det nybrottsarbeid. Med det følger også faren for å bli kopiert. En av Christians tidligste støttespillere er en advokat som jobber med patentrett. Han har gitt råd hele veien, og i tillegg har de gått til patentbyråer. Etterhvert har de bygd en portefølje av patenter, som vil gjøre det veldig komplisert for noen å kopiere hva de gjør. Christian er uansett ikke veldig bekymret. – Det er ikke bare å gjøre reversert ingeniørarbeid her. Selv om man har delene, er det toleranser og kompetanse til å lage delene som er komplisert. Hvis noen klarer å kopiere oss, skal jeg nesten heller gratulere dem. Dette er det mest kompliserte man kan tenke seg på en sykkel. Det er en grunn til at det er veldig få som lager navgir. Når Kindernay nå kommer på markedet, er det ikke nødvendigvis på terrengsykler det bli mest brukt. – Det er ikke noen hemmelighet at vi ser på bruken av Kindernayteknologi på elsykkel. Siden vi utviklet det for terrengsykler, tåler det veldig høyt moment, og det kan skifte bedre under belastning med høyt moment enn andre gir. Får man en motor på toppen som legger til mye moment, og en uerfaren rytter som skifter når han eller hun ikke skal, blir det mye feil belastning. Dagens navgir er ikke laget for det. Terrengsykling er mer nisje for oss nå. Vi kommer fra terrengsykling, og har laget et produkt for det. Men ved at vi har gjort det, så ble det også attraktivt for elsykkel. Det er der den virkelig store veksten kan være. Vi trenger å spisse oss inn mot det. Problemstillingen er ikke ukjent. Da navgiret Rohloff ble introdusert, var også det en løsning som skulle gjøre syklingen bekymringsfri for terrengsyklistene. I markedsføringen ble giret vist på terrengsykler. Men det var et annet marked som ønsket å kjøpe giret. Den store majoriteten av terrengsyklistene valgte eksterne gir, men Rohloff viste seg snart å være et godt valg for touring-syklister. Gjerne de som sykler verden rundt, på tvers av kontinenter, og som er avhengige av et gir som aldri feiler. Christian ser likevel ikke på dette skiftet som et nederlag. – Det er bare glede over at det er en sånn mulighet. Dette kan gjøre prosjektet vårt mye større. For meg handler ikke dette bare om å endre på terreng-sykkelverdenen. Hvis det skjer er det bare fint, men dette handler om å bygge virksomhet. Den dynamikken i å ha skapt noe nytt, noe positivt økonomisk og på teknologi, arbeidsplasser. Det dreier seg om det. Saken fortsetter under Det har gått snart 25 år siden Christian første gang tenkte tanken om at giring på sykkel må kunne gjøres bedre. Etter tenking, gründerfase og utvikling, er det nå lite som står igjen før Kindernay er på markedet. Bare én viktig del gjenstår. – Frem til nå har vi vært stresset på å få inn penger. Nå har vi folk som står der og sier «si fra når du er klar for neste runde, og lag et budsjett.» Vi har nettopp fått inn fem millioner, så vi har pengene vi trenger for å lage neste serie gir. Hadde du spurt meg for to måneder siden hadde jeg ikke hatt det. Nå går det utelukkende på hardt arbeid fremover, og å ikke bli overkjørt av en bil. Nå er det bare masse ting som må gjøres, og jeg må passe på at det blir gjort. Så må vi rekruttere de rette folkene. Det kan jeg gladelig si; vi er nå i rekrutteringsmodus. Vi vil gjerne få CV´en til folk, høre hva de kan gjøre for oss. Dette er rett og slett en arbeidsplass nå. Vi har store lokaler, som vi ønsker å fylle.  Les mer om Kindernaygiret HER.