Det er deilig med litt variasjon og jeg synes også det er greit for å holde formen ved like. Det hender jeg tar aleneturer inn til Maridalen og opp Grefsenkollen, men skal jeg sykle alene synes jeg det er best å sykle på sti med Enduroen eller å grusvei med Divergen. Men blir det er perioder med mest stisykling føles det fort litt rart for muskulaturen når jeg presser på igjen på landeveien.
Det beste med landevei er det sosiale og muligheten for å se nye steder. Det hender vi er en gjeng som sykler lengre turer sammen og det gir som oftest veldig fine opplevelser langs landeveien. Jeg har nok flere dager på sykkel pr uke enn de andre, men de andre gutta sykler mer landevei og generelt flere kilometer. Hver gang gjengen møtes er jeg spent på formen. De første turene vi hadde sammen hadde jeg en tendens til å stivne litt på tempoetapper med litt fart, pluss at jeg begynte å kjenne det flere stedet i lårene etter 4-5 mil, men etter et år med mye sti og gravel har det endret seg.
I sommer syklet vi fra Oslo til Nesodden. Det er en fin klassiker for en rolig landeveistur fra Oslo. De av dere som sykler mye landevei synes sikkert denne turen er bare barnematen, men det er sikkert andre som setter pris på den, jeg gjør i alle fall det. Tidligere har vi syklet både via Drøbak og Son, men denne gangen syklet vi den normale veien til Nesodden som blir ca 60km totalt. Vi møttes ved rundkjøring med Gamlebyen og syklet over Nordstrand ut av byen og videre forbi Ingierstrand. Der går det en fin veien langs vannet. Vi stoppet ved kafeen ved Roald Amundsens hjem Svartskog for en brus og kanelbolle.
Turen videre gikk lett etter litt påfyll. Tempoet varierte litt siden folkene i gruppa var i forskjellige form, men på strekningen forbi Tyrigrava delta gruppa seg og vi kjørte på med rulle og høyere tempo. Gruppa samlet seg igjen før de bratte bakkene inn mot Nesodden. Opp de seige bakkene ble gruppe spredd igjen. Eirik, som har fått seg ny S-Works Tarmac og sykler mest, dro lasset en del og det var bare å henge på sammen med en av de andre gutta. Vi byttet på å dra, men Eirik tok størsteparten av føringene. Da vi nærmet oss det høyeste punktet merket jeg at han var sliten og tempoet begynte å falle. Jeg tok over og dro resten av kilometerne til mål. Tredjemann som hang på oss hadde vi mistet et stykke bak uten at vi hadde lagt merke til det.
Så tilbake til spørsmålet om stisyklingens effekt på landeveissykling, så jeg vil si at det har det for min del. Det er vanskelig å skille mellom om det er sti eller sykling på grus med Diverge som har størst effekt, men jeg har syklet mest sti når man tenker antall ganger på sykkel, men ikke i antall kilometer. Det er helt klart stisyklingen som har fått meg i bedre form og det beste med det er at det har vært de morsomste øktene på sykkel og jeg har ikke engang tenkt på det som trening.
Jens-Martin Johnsrud
ens-Martin Johnsrud bor i Oslo og sykler sti/enduro, gravel og landevei, 3-5 dager pr uke. Han sykler på Enduro Coil, Diverge Expert og Tarmac Expert SL6. Han er tilknyttet den autoriserte Specialized-forhandleren Sykleriet. Jens-Martin startet Stereo Skis og kjører mye ski om vinteren, og bidrar med markedsføringen av merket. Gjennom skimiljøet kjenner han mange som er gira på enduro og gjennom utdanning en hel del som sykler landevei. Nettverket blir engasjert på turer som filmes og fotograferes.