Vi har testet seks av de aktuelle modellene med rundt 150 millimetervandring og 27,5 tommer hjul. Se individuell vurdering av hver sykkel nederst i saken

Stisykler har opplevd en rivende utvikling de sisteårene. Både demperoppheng, dempere og andrekomponenter har blitt stadig bedre. Og selv om det nå finnes flere forskjellige typer stisykler enn noen gang, er målet likevel ganske likt for dem; dette skal væresykler som lar deg tråkke for egen maskin til topps, og gi deg trygghet og selvtillit ned igjen.

I Terrengsykkel 66 i fjor testet vi stisykler med rundt 120-130 millimeter vandring, og 29-tommerhjul. Årets test har seks sykler med 27,5 tommer hjul og rundt 140-150 millimeter vandring.  

Noe som skiller disse syklene fra de med 29-tommerhjul og moderat vandring, er at de i større grad kan egne seg til endurosykling. Flere av syklene i denne testen vil sannsynligvis bli brukt til dette, selv om ikke produsentene nødvendigvis markedsfører dem som det. 

Så hva skiller dem fra endurosyklene?
På papiret er det ikke mye. Syklene i denne testen har for så vidt samme lengde vandring og lik geometri som flere merspesialiserte endurosykler. Forskjellen ligger til dels i demperenheter, og komponenter. Endurosyklene kan gjerne ha enda bredere styrer, kraftigere bremser, mer solide dekk, kjedeførere, og utstyrsprioriteringer som er tiltenkt mer nedoverrettet stisykling. 

Etter hvert som endurokonkurransene har utviklet seg, har trenden også gått dit at endurosyklene har fått vandring opp mot 170 millimeter vandring. Konkrete eksempler på det i denne testen er for eksempel Rocky Mountain Altitude og Santa Cruz Bronson. Begge to er kapable sykler som kunne vært aktuelle å bruke i et enduroritt, selv om de respektive merkene har mer spesialiserte sykler i form av Slayer og Nomad. 

Så hvor står man da, med denne kategorien som plasserer seg omtrent midt mellom de grove endurosyklene, og de sporty stisyklene? Dette er sykler for deg som ikke har noe i mot å dra på litt mer vekt – og en litt dorskere kjørefølelse oppover, i bytte mot enda bedre nedoveregenskaper. 

Mens 29-ere med litevandring kan være kvikke, raske, og fristende å ta med i et teknisk maratonritt, er dette litt tryggere, stabile sykler som er aktuelle å ta med i et enduroritt. Til den typen terrengsykling som mange driver med, eksempelvis markene rundt Oslo og Trondheim, hvor det er mye vekslende terreng, vil syklene i denne testen fungerelike godt som i brattere kystterreng i Sogndal og Bergen.

Hvilket format, hvilken vandring og hvilken hjulstørrelse du foretrekker må vi overlate til deg selv å finne ut, men om du har landet på at små hjul og mye vandringer greia for deg, både håper og tror vi at du vil finnegode svar i denne testen.

Saken fortsetter under

I STEINETE TERRENG: Per-Eivind Syvertsen setter Rocky Mountain Altitude på prøve i uryddig terreng. Foto: Kristoffer Kippernes

SLIK HAR VI TESTET

Testarbeidet i Terrengsykkel er noe av det morsomste – men også noe av det mest krevende arbeidet vi gjør. Alle syklene blir testet av alle testere flere ganger, over flere dager. I sluttfasen av testen tar vi også med de syklene hvor vi trenger å avklare detaljer med på flere turer for å avdekke forskjeller.

Alle syklene ble testet rundt Barcelona i Spania i februar. Her har vi testet sykler flere år tidligere, og kjenner terrenget godt. Terrenget er variert, med alt i fra småkupert til lengre klatringer og utforkjøringer. Variasjonen i terreng er stor, og står ikke noe tilbake for det mest krevende terrenget du kan finne i Norge.

Og om du trodde vi bare har testet stisykler på støvtørre stier, kan vi berolige deg med at vi hadde alt i fra snø og slaps i 2 varmegrader, til tørre fine stier og15 grader. Røtter og steiner var like våte som en hvilken som helst høstdag hjemme i Norge. 

Saken fortsetter under

Foto: Kristoffer Kippernes

SLIK LESER DU TESTEN

Gruppetestene i Terrengsykkel består både av en skriftlig del, og en poengskala. Poengskalaen går fra 1 til 6, hvor 6 er høyest mulig karakter. 

I denne testen har vi vurdert kriterier som vi mener er viktige på stisykler. 

Når vi bedømmer kategorien Klatring, er det egenskaper i alt slags terreng som går oppover, men da spesielt det som foregår på sti. Samtlige av disse syklene har terskeljustering som gjør at de klatrer helt adekvat på grus og asfalt på vei til stien, så her er vi i stor grad interessert i hvordan de klatrer på stier av variert vanskelighetsgrad. 

De aller fleste av oss vil nok si at utforkjøringene er det vi jakter når vi drar på stisykkeltur, og kanskje spesielt med denne typen sykler. 

Her har vi delt inn i to kategorier: Rask utfor og teknisk utfor. 

Rask utforgir seg litt selv; hvordan oppfører sykkelen seg på stieruten for mye svinger og når farten er høy. 

Teknisk utforer hvor vi bedømmer hvordan sykkelen oppleves i teknisk krevende partier nedover, gjerne når det blir mye store steiner og/eller skarpe svinger, hvor farten er litt lavere, men du må jobbe hardt for å håndtere sykkelen. Kupert stisykling er kategorien hvor vi bedømmer hvordan sykkelen oppleves når terrenget er vekslende, og det går mye opp og ned over kort tid. 

Det skal jo være moro å sykle. Derfor har vi med kategorien sykkelglede. Her vil sykler som føles inspirerende, morsomme, og som øker selvtilliten vår på stien score godt. I tillegg har vi kriterier som ikke går på sykkelens egenskaper, men det som er utstyr sett med hensyn til pris, og finish.

Saken fortsetter under

KJEKT Å VITE

INGEN SKAM Å JEKKE SEG NED LITT 
Det skulle kanskje bare mangle at alle stisyklene i denne testen har heve-/senkepinner. Konseptet er for lengst kommet for å bli, og gjør syklingen både enklere, mer effektiv og morsommere. Det er dog noen forskjeller –noen har hydraulisk aktiverte pinner, mensandre har vaieraktiverte. Noen er rimelige, andre dyrere. Det viktigste er tross alt at sykkelen har en.

PUMP OPP VOLUMET
Det finnes å mange dekkdimensjoner at man kan bli svimmel av å prøve å få oversikt. Til stibruk er det vanlig med dekk som har bredde mellom 2,3 tommer og 2,5 tommer. Nå har også flere av dekkprodusentene begynt å lagedekk som er spesielt tilpasset trenden med bredere felger. Samtlige av syklene i denne testen har dekk med bra volum. Canyon har valgt å strekke det enda litt lenger, helt opptil 2,6 tommer. Montert på skikkelig brede felger, gir denne kombinasjonen veldig godframkommelighet og godt grep i utforkjøringer, uten den helt store ballongfølelsen som man til dels kan få med plussformatet.

GIR TIL BESVÆR?
Det går antakelig bare én vei; snart har alle sykler i denne kategorien kun ett drev foran. Blant de seks syklene i testen finner vi både1x11, 1x12, men også en sykkel med 2x11.Cannondale Trigger har fortsatt to tannhjul foran. Vi foretrekker enkelheten det er ved å bare ha ett tannhjul foran, og det er den mest framtidsrettede løsningen.

PIRKE, PIRKE
Flere av syklene i denne testen har justerbargeometri. Dette løses ved at rammene haren eller annen form for del som kan vris eller endres posisjon på. Dette er ingen vanskeligprosess – alt kan gjøres på stien, og du trenger som regel bare unbrakonøkler for å gjøre det. Noen har bare to innstillinger å velge mellom, mens andre har flere. Rocky Mountainskonsept gjør at du i tillegg til å endre geometri, også kan endre fjærrate på demperen. Dette er kanskje noe som lettere og tyngre ryttere enn gjennomsnittet først og fremst tjener på, mener du opptatt av justeringsmuligheter er detteverdt å merke seg. Slike justeringsmuligheter er ikke et must å ha, men det gir deg mulighet til å tilpasse sykkelen til det terrenget du skal sykle