Yak Attack: blodslitet i Himalaya

– Jeg fikk en øl i målområdet, men jeg var for mørbanket til å nyte den, sier Inge Iversen etter etapperittet på 500 kilometer og 15000 høydemeter i Nepal.

Sist oppdatert 5. desember 2017 kl 07.00
Yak Attacks ni etapper foregår hovedsakelig på 3500 til 4500 meter over havet, med hyppige innslag av høyere pass. Foto: Igor Schifris
Yak Attacks ni etapper foregår hovedsakelig på 3500 til 4500 meter over havet, med hyppige innslag av høyere pass. Foto: Igor Schifris

Inge Iversen kom på andreplass sammenlagt i superveteranklassen i Yak Attack. Bergenseren ble første nordmann til å sykle det som ifølge arrangøren er verdens høyeste sykkelritt, og som i flere sammenhenger er blitt trukket fram som ett av verdens ti mest krevende terrengsykkelritt. Årets utgave, det 11. i rekka, gikk 5. til 14. november. Rittet på ni etapper gikk fra Besi Sahar til Tatopani, inkludert tre bonusetapper gjennom The Forbidden Kingdom of Upper Mustang.

Saken fortsetter under

Bilde av Inge Iversen  over en hengebro 1400x933
Inge Iversen på vei over en av mange hengebroer på tredje etappe. Foto: Igor Schifris

Inge Iversen på vei over en av mange hengebroer på tredje etappe. Foto: Igor Schifris

Les også: Offroad Finnmark-debutant sprengte komfortsonen 

Fra topp 10 til gjennomføre med stil
Med Trondheim-Oslo, Birkebeinerrittet, UltraBirken og et par terrengmaraton på Gran Canaria bak seg, og forsikring fra arrangør og tidligere deltakere om at Yak Attack er noe mosjonister i god form fint klarer, reiste Inge Iversen til Nepal med ambisjoner om å kunne hevde seg blant de topp ti totalt.

– Jeg hørte først om Yak Attack i 2015, og greide ikke å slutte og tenke på det. Jeg søkte opp det jeg fant om rittet på YouTube, og leste meg opp på nettsiden til arrangørene. Jeg har alltid trent mye både sykkel og løp, og hadde vel trodd at jeg kunne bli blant de ti beste. Men da vi kom i gang oppdaget vi fort at det var en gruppe på ti-femten mann som var i en klasse for seg selv, og da jeg ble forkjølet i tillegg, ble målet å gjennomføre med stil, sier Iversen.

Les også: Milevis på Paracet og viljestyrke 

Saken fortsetter under

Elias Sjöström - Foto Inge Iversen 1400x563
Svenske Elias Sjöström på vei nedover fra ett av mange 4000 + meters pass. Foto: Inge Iversen

Svenske Elias Sjöström på vei nedover fra ett av mange 4000 + meters pass. Foto: Inge Iversen

Brukte tre timer på fem kilometer
I Nepal var det vesentlig mindre sti enn i UltraBirken, og de fleste etappene var bare halvparten så lange. Men de gikk hovedsakelig på grove grusveger, og alt foregikk på 3000 til godt over 4000 meter over havet.

– Den tynne luften er noe jeg ikke hadde erfaring med fra før. Da vi skulle over det høyeste fjellpasset, som var 5416 meter over havet, brukte vi over tre timer på fem kilometer. Det føltes som at jeg ikke fikk nok luft ned i lungene. Og veien var så bratt at vi måtte bære eller trille syklene nesten hele veien. Det var brutalt, forteller han.

Den åttende etappen var imidlertid den tøffeste for Iversen. Den var på 54 kilometer, gikk over fire fjell som alle var over 4000 meter over havet, og han hadde blitt skikkelig forkjøla.

– Jeg var helt tom. En motor går ikke på bare vann, men jeg greide ikke få i meg noe særlig mat eller drikke, og hadde ingen energi. Men jeg måtte fullføre etappen. Det var knallhardt, og jeg gikk i seng med sykkelklærne på, sier Iversen.

Saken fortsetter under

Bære sykkelen over passet - foto Elias Sjöström 1400x933
Etappen var bare 11 kilometer lang, men sykkelen måtte bæres mesteparten av veien, og den tynne lufta på over 5000 meter er brutal. Foto: Inge Iversen

Etappen var bare 11 kilometer lang, men sykkelen måtte bæres mesteparten av veien, og den tynne lufta på over 5000 meter er brutal. Foto: Inge Iversen

Se video 

For trøtt til å nyte ølen
Niende etappe var rittets lengste, åtte mil lang, og den siste seriøse i rittet, ble også tung for bergenseren.

– Det ble en grusom dag der det meste av veiene var humpete/hullete nedover og vi slet med mye trafikk av busser, jeeper og traktorer. Fordemperen var ødelagt og formen dårlig. Jeg fikk en øl i målområdet, men jeg var for mørbanket til å nyte den, minnes Iversen.

Men fra bunnpunktet går det bare oppover. Dagen etter ventet sjarmøretappen på 25 kilometer.

– Dette var sjarmøretappen, der det var bare å kle seg i rødt, hvitt og blått, kose seg i fine nedoverbakker, sykkelen og kroppen fungerte bedre, så da kom også smilet tilbake, sier Iversen.

Les også: – Det råeste vi noen gang har vært med på

Saken fortsetter under

Inge Iversen - Yak Attack 2017 - Foto Elias Sjöström 1400x933
Inge Iversen på toppen av rittets høyeste pass Thorang La på 5416 meter over havet. Foto: Elias Sjöström

Inge Iversen på toppen av rittets høyeste pass Thorang La på 5416 meter over havet. Foto: Elias Sjöström

Rutine på det ekstreme
Fra dag til dag handlet om å stå opp, få i seg mat, gjøre klar sykkel og dagstursekken, komme i mål, spise, fikse sykkelen og komme seg i soveposen i ni-tida.

Bagasjen ble fraktet med ritt-transporten, men den gikk med muldyr og sherpaer og ofte kom rytterne først fram. Iversen oppdaget fort at ekstra skift, mat og varme klær i sekken var helt avgjørende for å holde seg frisk gjennom hele rittet.

På dagtid var det mellom 15 og 20 grader og de syklet i kort-kort, men på ettermiddagen sank temperaturen kjapt, og om natta ble det mange kuldegrader. Overnattingen var hytter og små hoteller av enkel standard og uten isolasjon, så soveposen var god å ha, forteller Iversen.

Les også: Seks dager med magiske mil i høyden 

Saken fortsetter under

Samling til middag foto Inge Iversen 1400x933
Middagssamling på hotellet. Overnattingen var enkel og husene lite eller ikke isolert selv om temperaturen gikk under 0 grader hver natt. Foto: Inge Iversen

Middagssamling på hotellet. Overnattingen var enkel og husene lite eller ikke isolert selv om temperaturen gikk under 0 grader hver natt. Foto: Inge Iversen

Fellesskap
Totalt var det 31 deltakere fra 12 nasjoner i Yak Attack 2017, inkludert tre kvinner. Iversen ble nest best i klassen grand masters, altså de over 50. Men for Iversen var opplevelsen, kulturen i vertslandet og fellesskapet blant deltakerne, og den personlige utfordringen det er å gjennomføre et fysisk krevende ritt i ekstreme forhold langt viktigere enn resultatlista.

– Du blir veldig godt kjent som gruppe på en slik tur der du bor og sykler sammen hele tida. Selv om vi er konkurrenter på papiret, blir det mer en kamp mot deg selv enn mot de andre. Vi hjalp hverandre underveis mot et felles mål for hele gruppa, forklarer han.

Saken fortsetter under

Team - Yak Attack 2017 - Foto Igor Schifris 1400x933
Samtlige deltakere på Yak Attack 2017. Inge Iversen bak med norsk trøye. Foto: Igor Schifris

Samtlige deltakere på Yak Attack 2017. Inge Iversen bak med norsk trøye. Foto: Igor Schifris

FAKTA: Dette var etappene i Yak Attack 2017
1. etappe: 38 kilometer Besi Sahar (795 meter over havet) til Taal (1700moh).
2. etappe: 64 kilometer, Taal (1700moh) til Manang (3540moh)
Dag 3: Hviledag
3. etappe: 17 kilometer, Manang (3540moh) til Thorong Phedi (4450moh)
4. etappe: 11 kilometer, Thorong Phedi (4450moh) via Thorong La (5416moh) til Muktinath (3710moh)
5. etappe:  46 kilometer, Muktinath (3710moh) til Ghiling (3586moh) - inn i “The Forbidden Kingdom of Upper Mustang” Først opp til 4080moh, deretter fem pass på over 3600moh.
6. etappe: 48 kilometer, Ghiling (3586moh) til Lo Manthang (3819moh). Først ett pass på 4010moh, så to pass over 3600moh.
7. etappe ble utsatt fordi så mange av deltakerne var sjuke og slitne, og den ekstra hviledagen ble godt mottatt.
8. etappe: 54 kilometer, Lo Manthang (3819moh) til Chele (3601moh)
9. etappe: 80 kilometer, Chele (3601moh) til Tatopani (2700moh)
10. etappe: 25 kilometer, Tatopani til Beni 

Flere bilder fra Yak Attack 2017

En person på sykkel, i et fantastisk landskap Igor Schifris 1000x919
Lite å utsette på utsikten underveis. Foto: Igor Schifris

Lite å utsette på utsikten underveis. Foto: Igor Schifris

Linden Cox og meg ettert 2. etappe 1000x1333
Linden Cox og Inge Iversen etter målgang på andre etappe. Foto: Phil Evans

Linden Cox og Inge Iversen etter målgang på andre etappe. Foto: Phil Evans

Medalje sermoni Foto Igor Schifris 1200x1080
Inge Iversen til høyre på premieseremonien etter siste etappe. Foto: Igor Schifris

Inge Iversen til høyre på premieseremonien etter siste etappe. Foto: Igor Schifris

Pakket til avreise Kathmandu - Inge Iversen 1200x1439
Pakket og klar for avreise til Nepal. Foto: Inge Iversen

Pakket og klar for avreise til Nepal. Foto: Inge Iversen 

Publisert 5. desember 2017 kl 07.00
Sist oppdatert 5. desember 2017 kl 07.00
annonse
Relaterte artikler
annonse

Terrengsykkel.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Kristoffer Kippernes

Kommersiell leder: Alexander Hagen