abcd
Petter Fagerhaug Foto: Bengt Ove Sannes
- 02/12/16
Fenomenet Fagerhaug
av: Ingeborg Scheve
02.12.16 07:00
Norgesmester i rundbane, en rekke sterke internasjonale plasseringer, frekt inntog i enduroeliten.

Petter Fagerhaug

Født: 29. september 1997
Klubb: Lillehammer CK
Team: Rundbanelandslaget
Meritter
- Norgesmester rundbane 2016
- Nordisk mester rundbane 2016
- 11. plass i U23 EM
- 14. plass verdenscup (U23) Andorra
- Sølv på NM Maraton
- Tredjeplass Enduro World Series (U21), Finale Ligure, Italia
- Sammenlagtseier Nordic MTB Series 2016
- Sammenlagtseier Norgescup rundbane 2016

Oppturene i Petter Fagerhaugs første seniorsesong er mange. Rundbane er hovedfokus, men han har også hevdet seg på maraton og i skikkelig grove nedoverbakker.

NM-sølv i maraton er en ting. Første helga i oktober debuterte 19-åringen fra Lillehammer CK i Enduro World Series, og kvitterte med tredjeplass i U23-klassen.

– Jeg meldte meg på Enduro World Series sammen med Eirik Pettersen, bare for moro skyld som en ferie, og for å sykle sti. Syklinga var supergøy, og at man klarer å fullføre så bra var moro. Men det ble mer seriøst enn vi hadde sett for oss. Da vi sto der på startpodiet var det fullt alvor. Det er uansett utrolig moro å se tilbake på det, sier Fagerhaug.

Les også: Brakdebut for Fagerhaug i EWS 

Han utelukker ikke at han prøver seg på flere enduroritt. Men det blir som avveksling. Mannen har ambisjoner om å bli verdens beste rundbanerytter og OL-mester på sikt. Slik skal Fagerhaug til topps.

Saken fortsetter under

Petter Fagerhaug debuterte til tredjeplass i Enduro World Series i Finale Ligure i Italia. Foto: Ingeborg Scheve

Hva tenker du om første sesong på seniornivå?
– Jeg hadde ikke trodd jeg skulle prestere så bra som jeg har gjort, men det var målet hele veien. Da jeg satte de målene syns jeg de var skikkelig hårete, og da er det ekstra kult å kunne innfri dem.

Les også: Ydmyk i overgang til senior 

Hva var høydepunktene for 2016?
– Jeg åpnet sesongen veldig bra med en sjetteplass i Bundesligarittet i Tyskland. Men det var ikke bare resultatet. Jeg syklet et veldig bra ritt, der jeg bare plukket plasser gjennom hele rittet. Det var slik at jeg nesten lurte på hva som skjedde. I mål var jeg 1:15 bak Sebastian Fini fra Danmark, og det satte litt standarden for hva jeg kunne forvente av med selv videre. Utover våren lå jeg lenge på en flytbølge med en rekke Norgescup-seiere, 11. plass i U23-EM, og på NM hadde jeg det beste rittet i mitt liv til da. Høstsesongen ble også bra med 14. plass i verdenscupen i Andorra og mitt beste ritt noensinne på SRAM Liga i Danmark. Der kunne jeg stå og trå alt jeg maktet uten å bli sliten. Det var en fantastisk følelse.

Saken fortsetter under

Petter Fagerhaug kjørte åpningsetappen for Norge under europamesterskapet i mai. Foto: Bengt Ove Sannes 

Hva fungerte?
– Jeg syns det jeg driver med er utrolig gøy, og har man masse glede av syklinga. Når jeg står opp om morgenen, har jeg en iver etter å gjøre det så bra som mulig, og å bli en så god syklist som mulig. Jeg har mål om å vinne verdensmesterskap og OL på sikt. Jeg modnet nok veldig på alle områder gjennom fjorårssesongen. Jeg fikk større forståelse for hva som skulle til for å nå mine mål. Jeg fant en ”oppskrift” på hvordan akkurat jeg skal jobbe for å få best mulig fremgang, om hvor seriøs jeg må være, hvor sosial jeg kan være og ikke minst kontinuerlig jobb med å optimalisere kosthold, sykdomsforebygging og tilpasninger på trening. Som førsteårssenior, uten UCI-poeng i seniorklassen og ryttere som på papiret kanskje var bedre enn meg, var sjansene mine til utlandet små. Mentalt jobbet jeg derfor mot Norgescupåpningen hvor planen var å sjokkere. Men samtidig visste jeg at landslaget kom til å sende ryttere utenlands tidlig på året, og jeg fikk lyst til å bevise at det var verdt å sende meg dit. Det motiverte meg veldig. I april sto jeg på siste rekke i startfeltet på Bundesligarittet i Tyskland, og åpnet sesongen på best tenkelig måte med en sjetteplass i et sterkt internasjonalt U23-felt.

Les også: – Helt rått å åpne sesongen slik

Saken fortsetter under

Petter Fagerhaug lar ingenting være uprøvet. Her vibrerer han seg til optimal muskelspenning like før et ritt, som en del av et forskningsprosjekt i regi av Høgskolen i Lillehammer. Foto: Bent Rønnestad

Hva har vært den største utfordringen?
– Det gikk veldig bra hele våren. Så kom jeg til VM første helga i juli. Jeg varmet opp, og jeg har aldri kjent meg så bra. Jeg kjørte mine oppvarmingsdrag, og da jeg stilte på start følte jeg meg knallbra. Jeg ble litt redd for at jeg ikke var tent nok, så jeg gira meg veldig opp. Jeg startet på fjerde rad og fikk en veldig bra start. Plutselig lå jeg først, ikke helt etter planen. Men så tar det ikke lang tid før det begynner å gå tyngre. Resten av rittet var forferdelig tungt. Ukene inn mot VM hadde det bygget seg opp veldig mye spenning i kroppen, litt i overkant kan man si. Det ble nok blitt litt for mye fokus på resultat framfor gjennomføring.

Les også: Må nullstille etter VM 

Hvordan taklet du nedturen rundt verdensmesterskapet?
– På en måte var det bra å få et slag i trynet etter lang tid på en flytbølge. Jeg fikk viktige erfaringer som gjør meg bedre rustet til store konkurranser i framtiden. Til verdenscupen som gikk helga etter VM klarte jeg å nullstille hodet, men selve løpet var ikke det helt store. Jeg jobbet bra med arbeidsoppgavene, men kroppen føltes pyton. Jeg hadde flytt lenge på en god bølge fra sesongstart til NM, og fikk en liten bølgedal etter det. At man har to dårlige ritt gjennom en hel sesong er ikke ille, selv om det var viktig for meg å prestere disse to helgene. Etter verdenscupen i juli var det godt å sykle litt landevei og koble av. Det ble starten på en ny treningsperiode. Jeg hadde gode langturer, mindre fokus på maksprestasjoner, og jobbet med å bygge grunnlag for gode prestasjoner i andre del av sesongen.

Les også: Stang ut for Fagerhaug 

Saken fortsetter under

Verdenscuprunden i Lenzerheide helga etter stang up på verdensmesterskapet i Tsjekkia var av sesongens seigeste for Petter Fagerhaug. Foto: NCF

Med så mye suksess som førsteårssenior, hva skal du gjøre for å høyne neste sesong?
– Det er masse områder hvor jeg kan hente ut mer av mitt potensial. Siden jeg startet på NTG har aerob kapasitet, altså langvarig utholdenhet og det viktigste arbeidskravet i rundbane, vært hovedfokus. Det har ikke vært tegn til stagnasjon, og derfor forblir aerob kapasitet fokusområdet også framover. Lars (Stensløkken) har løftet treningsopplegget til et nytt nivå. Det er bygget på samme prinsipper som tidligere, bare en litt mer ekstrem variant. Nå som jeg er ferdig med videregående har jeg utrolig stor frihet til å gjøre jobben skikkelig. Jeg føler at jeg er superheldig som får drive med dette, og har sponsorer og støttespillere som gjør at jeg kan få dette til å gå rundt.

Saken fortsetter under

Petter Fagerhaug (foran til høyre) kjører mange av kvalitetsøktene på rulla både sommer og vinter. Da kan han kontrollere absolutt alle faktorer rundt intensitet, draglengde og watt uten påvirkning av ytre faktorer som vær, vind og terreng. Foto: NTG

Hva er ambisjonene for 2017?
– 2017 blir et år der jeg skal samle mye erfaringer for å bli enda råere på sikt. Rittstrategi er ett av områdene jeg kan forbedre meg mye på. Hvor hardt kan jeg starte? Kan jeg følge de beste når de støter? Hvor skal jeg bruke krefter og hvor skal jeg hvile. Vi kommer også til å optimalisere andre faktorer som påvirker prestasjonen. Jeg har et mål om å stabilisere meg på et bra nivå internasjonalt, og å gi folk et støkk når vi setter i gang med ny sesong.

Les også: Ungdomsbølgen i Birken 

Saken fortsetter under

Petter Fagerhaug (først i gruppa bak Åsmund Løvik) kjørte seg inn blant de ti beste på sin debut i Birkebeinerrittet. Foto: Kristoffer Kippernes

Når går Petter Fagerhaug over til landevei?
– Det skjer nok aldri. Hjertet mitt ligger i terrengsykkel. Taktikk, tradisjoner, sirkuset og historien rundt landeveissykling er kult, men terrengsykling føler jeg er mye mer. I rundbane har vi det fysiske aspektet hvor det gjelder å presse kroppens grenser. Det har man også i landvei. Men det å dra ut i skogen og sykle på stier gir både opplevelser, action og mestringsfølelse, og det er en uslåelig kombinasjon. Jeg mener rundbanesporten har et enormt potensial, og håper jeg kan bidra til å gjøre sporten enda mer attraktiv og spennende i framtida. At det er tøffere å tjene gode penger på rundbane enn landevei er det ingen tvil om. Men ingenting slår det å kunne drive med det man liker aller best.

Du syns ikke det blir ensomt når den ene etter den andre går over til landevei?
– Vi er en god gjeng terrengsyklister på gang og vi har de sportslige forutsetningen som skal til. Jeg er sikker på at vi har mye spennende i vente de neste årene. 

BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen. 

Petter Fagerhaug representerer en ny generasjon norske rundbaneryttere. Målet er OL-gull. Foto: Snorre Veggan


 
 
VIS KOMMENTARFELT
abcd
Santa Cruz Syndicate starter utforverdenscupen i Lourdes på store hjul. Internett går bananas.
abcd
Med godt over 170 påmeldte til 250 plasser og alt av løyper på stell ligger Telemark Enduro er...
abcd
For deg med fatbike har dempergaffelmarkedet nylig fått et etterlengtet tilskudd.
- 25/04/17
Klart for Norgescup rundbane
- 21/04/17
Gunn-Rita til 3-dagers i Luxemburg