Jeg har med vilje vært taus i denne saken. Enkelt og greit fordi jeg orker ikke. Men hvis vi ser videre vil dette uttaket ha noe å si.

Jeg trur det er mange unge ryttere som satser hardt rundt i landet som idag er lei seg. De skjønner at målet om OL er så langt unna sannsynlig. Det er ikke mere en drøm, et håp eller mål. Det blir mer enn greie som andre land driver med. OG man kan klare hvis man kjemper om medalje.

Jeg kjenner litt til hvor mye tid Elisabeth og ikke minst Ronny legger i dette. De klarer seg helt på egen hånd. Det er en tøff beskjed å få når man ser håpet, drømmen så nærme men blir nektet.

En annen ting er at NCF har i dag torpedert sin egen målsetning. Lurer du på hvordan?

Målsetningen for Rio 2016 er å ha med 3 stk i herreklassen.

Første som er nesten umulig er å kvalifisere 3 stk med kun U23 ryttere. Men selv om det ikke er noen andre land i verden som klarer det så er det hvertfall et håp.

MEN skulle man klare 3 plasser vet man med dagens beslutning at de vil ikke bli fullt opp. Vi har nå en "tapt" generasjon i terrenget. Så de det satses på er U23 når det skal plukkes poeng. (de over U23 får ei heller opplegg slik det er nå). At vi da har 3 stk U23 ryttere som kan være potensielt topp 12 kan vi glømme. Da er det ikke snakk om å håpe mer. Det er eventyr, og frosken blir ikke prins i virkligheten.

For å ta et eksempel. Hadde vi hatt hele verden å ta av så er det kanskje 3-5 stk under 23/24 år som er potensielt topp 12 i et OL. Å da tru at vi skal ha 3 av disse (hvis vi skulle få nok poeng) er bare snakk.

Har også skjønt på flere i terrengmiljøet av syklister idag har blitt litt motløse. Man bruker i Norge utrolig mye egne penger for å nå sitt mål.

En annen ting er at forbundet MÅ være mer nøye å ikke gjøre forskjell på Landevei og terreng. På landevei har det vel aldri vært snakk om å ikke sende noen. Og opp igjennom årene er det svært svært få som kan drømme om topp 12 i landeveis leieren. Første gangen er vel at vi i år har 3 stk.

Heidi glemte jeg Ole Christian, men selvsagt er hun der oppe... Dette er rett og slett en skandale, men hvordan få endret dette.. Vi må da for svarte få med de to vi kan.....

Stemmer for at Rune Høydahl settes inn i jobben som sjef for terreng i norge... Aner ikke om han vil, sikkert ikke da han er opptatt:/.. men, tipper Rune kunne utrettet mye bra:)

Med umiddelbar virkning, og alle gamle avgjørelser blir slettet...

For min egen del så har dette aldri vært diskusjonen om hvilken utøver vi burde sende i tillegg til Gunn-Rita, men om at vi faktisk skal bruke begge plassene.

Det som hadde vært mest fair ville jo vært amerikansk uttak basert på NM siden ingen har klart "kvalifiseringskravene" fra Olympiatoppen. Da kunne INGEN klaget. Alle andre sammenligninger blir basert på hvordan man velger å se på styrkeforskjellene. Ser man på UCI-rankingen akkurat nå så er Elisabeth nest best. I World Cup er Lene nest best i år med 24. plass, mens Elisabeth har 29. plass og Heidi 39. plass som beste resultat. Ulempen med World Cup er at utøverne starter fra ganske forskjellige utgangspunkt, mens i NM står de side ved side på start. Det vil altså favorisere etablerte kontra nye utøvere (som Heidi og til dels Elisabeth).

Nå blir dette uansett teori og vi må bare innfinne oss med at NCF og OLT er i utakt med opinionen. Det har i alle fall de to siste dager vist. Vi må kreve at det blir gjort endringer i forhold til neste OL-kvalifisering. Mitt forslag vil være at NCF får godkjent UCI sine kvalifiseringskrav overfor Olympiatoppen, slik at man kan sende tilsvarende antall utøvere som plasser. Dette vil alle parter tjene på. Hvordan seleksjonskriteriene skal settes kan jo bli en intern diskusjon mellom utøvere det gjelder og forbund, bare man orienterer tidlig nok og følger nøye med on-site underveis.

hadde vært genialt om han hadde blitt det. Hva med å starte facebook gruppe, spørre o.l for å få han inn

Jeg ser ikke helt hvordan det skal være mulig å få langsiktighet for mtb i et forbund sammen med landeveissykling.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor man har de forskjellige grenene som kjøre på forskjellig utstyr i samme forbund.

Man har da ikke tennis, badminton, bordtennis og lacrosse i samme forbund fordi man alle bruker noe som likner en racket?

Landevei vs. de andre idrettene i NCF funker faktisk ikke særlig bra.

Jeg tror vi har komme til det punktet hvor man innser at det "ekteskapet" ikke kommer til å fungere. Man kan si "kommuniser med hverandre", eller "møt på tinget" så mye man vil, men vi kan nå innse at dette ikke fungere. Det virker som partene ikke ønsker hverandre alt godt, men isteden har mer enn nok med å tenke på seg selv.

Tenk om Terrengcup'en, UB-cub, Grenserittet, Nordsjørittet, og Birken var med på en avgjørelse å kjøre utenom NCF. Det ville på kort sikt bety krise for de 10 rytterne som kjører hjemme og som har internasjonale ambisjoner, mens resten faktisk ville være en medlemsmasse som ville tvinge NCF i kne rent økonomisk. Da kunne UCI-koblingen overtaes av et nytt forbund.

Jeg tror det det er på tide å være konstruktive, tenke på veien fremover. Terrengsykling ut av NCF er foreslått. Et annet alternativ er at terrengsyklister i større grad engasjerer seg i systemet. I den anledning synes jeg man bør lese Bjørn B sitt innlegg en gang til.



Har noen en slagplan for hvordan terrengsykling skal oppnå dette?

Friidrett som konkurranseform har den fordelen at prestasjoner kan måles med en nøyaktighet på centimeter eller hundredels sekunder, og er direkte sammenlignbare med alt som har blitt prestert i samme øvelse i mange tiår tilbake. Hvorvidt man hevder seg mot andre utøvere på toppnivå i dag er uvesentlig for diskusjonen om man får delta i OL eller ikke, man blir målt mot prestasjoner fra alle tider, og presterer man over ett visst nivå, i form av å klare kvalifiseringskravet i sin øvelse, får man delta i mesterskap, uavhengig av hvorvidt man har medaljesjanse i øvelsen eller ikke.

A-kravet, som er det kravet man må klare for å være sikret deltagelse i OL, er 20.50 på 200-meter. Jays har løpt under dette kravet hele tre ganger i år, og det er dermed ingen diskusjon om han skal til OL eller ikke - enkelt og greit å forholde seg til for utøverne. A-kravet i spyd er 82 meter, Thorkildsen har kastet over dette to ganger i år. Ezinne Okparaebo er OL-klar med 11.16 på 100-meter (A-kravet er 11.29) og Tonje Angelsen hoppet seg inn på laget med 1.95 i høyde (A-krav på 1.95).

Kvalifiseringskravene for å delta i mesterskap har i de fleste øvelser vært uforandret i årevis, det er dermed ikke grunnlag for å spekulere i at det ligger kameraderi eller andre skjulte agendaer bak det faktum at Jaysuma Saidy Ndure og de andre skal konkurrere i London.

Jeg vil tro det for eksempel er større avstand mellom miljøene innenfor skiforbundet enn det er mellom terrengsykkelmiljøet og landevei.

Er det i det hele tatt realistisk å komme noen som helst vei med UCI og OLT dersom man bryter ut?

Slik sett så hører vel heller ikkje grusBirken heime under vingane til eit terrengforbund ...

Noen som har en link til innslaget?

Tja, NCF kommer jo til å bli kastrert uten terrengsykling. Det er jo fra terrengsiden de store inntektene i form av lisenser og sponsorer kommer. Forbundet har jo vært notorisk elendig til å klare å utnytte landeveissuksessen til markedsmuligheter. Det blir i praksis veldig få utøvere som vil bli berørt hvis NCF tviholder på UCI-ansvaret for terrengsykling. De er de som ikke er proff i utlandet, men allikevel vil kjøre VM og OL (Altså GRD, Fagerli, Kjøren).

Jeg synes terrengsykling, i form av rundbane og maraton, har "slidd i dusjen" og "gått å en dør" litt for mange ganger i forholdet til NCF. Det er ikke fornuftig å fortsette å håpe at det skal bli bedre, til tross for forbundets stadige lovnader om at det skal bli bedre.

At OLT er å snakke til, ser vi jo i mange andre idretter. At Kjærgaard & Co ikke makter å legge fram en sak skikkelig vet vi jo godt fra før. En likanes fyr/dame med faglig pondus og et nettverk av betydning hadde klart å snakke med OLT, og gjort det for leeeeenge siden.

Så för friidrottare gäller inte OLTs vanliga uttagningsregler om att man ska ha en real möjlighet att komma top 12?

edit: Är A-kravet internationellt eller norges eget krav?

Som jeg sa i fjor: NCF skal (nå skulle) kjempe for å få XCO under punkt B, sammen med disse idrettene:

Badminton
Bordtennis
Gym/turn
Padle
Roing
Rytter
Seiling
Skyting
Tennis
(http://www.olympiatoppen.no/ol/uttakskriterier/page2881.html)

Da hadde det ikke vært diskusjon.

Nei, det ser ikke sånn ut ref Ndure, for eksempel.

Synes eksemplet med Ndure er ganske dårlig, han ble nr. 4 på 200 i VM i fjor og da har han vel reell sjanse på å bli blant de 12 beste i OL.

Det er snart ett år siden, han er ikke i nærheten av den formen nå.

Det samme gjelder jo Okparaebo. Ca 35. beste tiden i verden på 100-meter i år, neppe topp 12 sjanser i OL.

Da kan man jo bruke samme argumentasjon mot Sveum, at hun var bedre i fjor enn i år. Synes det er dumt å sette utøvere i forskjellige idretter opp mot hverandre på denne måten. Om hun er kvalifisert eller ikke skal ikke jeg mene så mye om, hadde gjerne sett henne i OL.

Mye som kan skje på nesten to måneder formmessig.

Helt enig, det var bare en "saksopplysning" til fredriks. Ikke mening i disse friidrettsfolket.

Skiskytterne klarte å komme seg unna Skiforbundet og FIS-pampeveldet. Bedriftsidretten kom seg unna Norges Idrettsforbund. Det hadde vært en befrielse for alle å få terrengsykling ut av NCF´s klamme hånd og inn i et eget forbund. Titusener av nordmenn kunne da heller ha støttet og blitt støttet av et forbund som hadde jobbet FOR sportens utvikling.

Som rittarrangør av Terrengsykkelrittet og iniativtaker til bl.a. Terrengcupen har jeg førstehånds erfaring med å jobbe med (les: mot) NCF, og fra et kommersielt, administrativt og idealistisk ståsted er det en suppe av dimensjoner. Terrengsykkelrittet valgte å ikke søke om NC i 2012, fordi vi ikke kunne leve med de tidvis svært rigide kravene som fulgte fra NCF. Arrangørmanualen inneholder så mange punkter som er i en arrangørklubbs disfavør at vi rett og slett ikke kunne leve med kravene som medfølger å ha NC-status. Vi ble pålagt at forbundets sponsorer skulle få den beste reklameplassen på areanen, uten noen form for kompensasjon. Vi måtte stille med betydelig ekstra personell (altså dugnadsfolk man skal betale) til å håndtere NCF´s materiell, Emit skulle være foretrukket tidtakerleverandør, starttider og puljer måtte følge en mal som gjorde rittet svært vanskelig å arrangere osv osv. Omtrent 15 punkter med urimelige krav var listen vi presenterte til fungerende Generalsekretær i NCF Bjørn Sætre sist høst, og selv om han langt på vei innrømte at mange av kravene nå kunne fravikes, så hadde toget gått for vår del. Dette var i slutten av november, lenge etter fristen for å søke om NC var over. Etter så mange år med pepper og eder fra klubber og utøvere på terrengsiden burde NCF for lengst ha tatt signalene på alvor. Det er tross alt terrengsyklistene som i stor grad har nedbetalt forbunets kjempegjeld fra landeveis-VM i 94. For vår del gadd vi ikke mer, og har startet i det små med å etablere Terrengcupen som et slags alternativ til NC. Det finnes i rettferdighetens navn noen hederlige individer som utgjør et unntak i NCF-apparatet, men disse har ingen beslutningsmyndighet eller synlig påvirkning, dessverre.

Visste du forresten at lisensinntekter utgjør den klart største inntektskilden til NCF? Egentlig er det et slags ran, all den tid at en engangslisens som Ola Nordmann Birkensyklist løser for 200 kroner faktisk fordeles slik: 25 kroner beholdes av arrangør til å dekke opp adm.utgifter m.m., mens 175 kroner betales til NCF. Reell kostnad for ansvar- og ulykkesforsikring i avtalen med If Forsikring har jeg blitt fortalt er 11 kroner, så NCF sitter igjen med 164 kroner i ren profitt per innbetalt Engangslisens. Tenk på det neste gang du starter i et sykkelritt og løser engangslisensen på 200 kroner, og ha i mente at NCF / OLT da dropper å la en kvinnelig norsk terrengsyklist få starte i London-OL og få verdifull erfaring. Det er tross alt et OL i 2016 også hvor denne erfaringen vil være ytterst verdifull. Da er Gunn Rita 43 år, og sannsynligvis ikke lenger i verdenstoppen eller aktiv terrengsyklist lenger.


Landevei er så totalt forskjellig fra terrengsykling (tar gjerne med utfor og bmx i samme slengen her), og grenene burde ha vært skilt ut for lenge siden. At Steffen Kjærgaard kan påberope seg kompetanse nok i den aktuelle saken er for de fleste et eneste stort mysterium. Punchlinen får være at det i NCF´s våpenskjold er en landeveissyklist. Det er for meg åpenbart at NCF ikke kan forvalte sporten TERRENGsykling på en god måte.

Det er ikke bare i Norge dette skjer dessverre: http://emillindgren.com/

Emil Lindgren får heller ikke plass på OL laget

Kravene er internasjonale. her kan du se oversikten over A- og B-kravene for OL-deltagelse i alle friidrettsøvelser. Hver nasjon kan ha med inntil 3 utøvere i hver øvelse som har klart A-kravet, og 1 utøver som har klart B-kravet (dersom man ikke har 3 utøvere på A-krav, dvs uansett ikke mer enn 3 utøvere totalt).

Jeg er av oppfatningen av at det finnes internasjonale kvalifiseringskrav i sykkel også (UCI). Hvorfor er ikke en slik brukt?

De er jo brukt. Og vi kvalifiserte oss til to plasser. NCF har bare ikke brukt noe energi på å få OLT til å benytte denne som fasit. Det har man klart i andre idretter.

Veldig godt skrevet og mye viktige momenter som er med.

Vi er i en situasjon hvor det er svært uklart hvordan terrengsykling har noe som helst fordel med å være med i NCF.

Når det gjelder terrengsykkelryttere som har en fordel i at vi er med i NCF, er vel i beste fall antallet tosifret?

Hvor mye fordeler vs. ulemper man har som arrangør, vet jeg ikke, men det er klart at det dukker opp en masse krav som man streng tatt kunne klart seg uten.

Som nevnt flere ganger; Det eneste som stikker kjepper i hjulene for å opprette et eget forbund, er UCI-representasjonen. Uten den, vil ikke ryttere med ambisjoner internasjonalt kunne delta i det nye forbundet med det første.

På den lyse siden, ser vi jo at f.eks Terrengcup'en har opparbeidet seg større prestisje i løpet av en halv sesong enn NorgesCup har hatt de siste ti åra. Å vinne et NM gir ikke stort andre praktiske fordeler enn å kunne kjøre med flagg-drakt.

Så, et nytt forbund vil få den relativt greie jobben med å hoppe etter Eddie The Eagle.

Det som i tillegg må tenkes på er hvordan man skal forvalte det NCF er gode på (slik jeg har fortått), og det er opplegg for barn og unge.

Snakk om å drepe motivasjonen hos unge talenter. Den store drømmen for mange er OL-deltakelse og den står NCF i stor grad i veien for. Det har tydeligvis ikke vært noe problem for noen av de andre idrettene å bruke sine egne idrettsspesifikke krav. Hvorfor i helvete skulle det være noe problem for NCF da? Er ikke halve poenget med OL å faktisk delta? Slik jeg har forstått reiser deltakerne gledlig på egen regning om det er penger som er problemet (tviler sterkt).

Her var det mye bra!



Jeg tilhører den gruppen som forlengst har resignert i forhold til at terrengsykkelsporten kan utvikle seg i nær fremtid under NCF. At dere har startet en alternativ terrengcup er en bra start, men skal man lykkes på kortere sikt enn 20 år må man bryte helt ut.

Som du skriver om lisensinntektene sitter NCF og melker urimelig store inntekter også fra arrangører som NCF ikke har noe mer arbeid med enn å sende regning for lisenser. Skal man komme noen vei må det synliggjøres at NCF drifter landeveissatsing med penger sanket inn fra den eneste gruppen syklister som ikke har stemmerett på noe nivå i NCFs organisasjon - nemlig de klubbløse som løser engangslisens.

Etter VM i Oslo i 93 har terrengsyklister landet over betalt regningen for festen til landeveispampene. Nå er det overskudd i kassa og hva gjør vi så? Jo da søker man om å få arrangere et nytt landeveis VM i Norge.

Hvis de store turrittene Birken, Nordsjørittet og Grenserittet brøt ut av NCF og stiftet et eget forbund med samme lisensinntekter som NCF kunne de beste TERRENGsyklistene i Norge satset fulltid og levd av premierpenger fra disse tre rittene alene uten behov for sponsorer.

Riset bak speilet NCF vil ha er at de kunne nektet ryttere å representere Norge i UCI ritt, men det er jo nettopp det de har gjort med Sveum i forhold til OL så hvor truende det riset kan være er usikkert. Om lisensinntektene til NCF fra stemmeløse engangslisenser hadde opphørt tror jeg uansett at organisasjonen hadde raknet ganske fort og de hadde kanskje innsett at terrengsykling har kommet for å bli OG at det er er helt ok alternativ til landeveissykling.

Det ironiske her er at du nevner disse rittene i samme setning som ordet "TERRENGsyklistene".


Jeg synes ikke forslagene deres er så veldig gjennomtenkte.

Det dumme med det som foreslås om eget forbund er at for SVÆRT mange av oss handler det ikke om enten terrengsykling eller landeveissykling, men sykling. Alle disse måtte da forholdt seg til to forbund. Totalt sett tror jeg sporten ville tape på det.

Og dere må huske at det handler ikke om RITT som da skal bryte med forbundet, men klubber. Det er ikke sikkert Lillehammer SK er så veldig villige til å dele opp klubben i to og la den ene delen stikke av med all inntekten. Slik vil det være i hele landet. Det er klubbene som utgjør forbundet, og man måtte ha startet egne klubber overalt. Hvem skulle drive disse? De som i dag ikke gidder å engasjere seg for sporten i dagens klubber?
For TVKs del kunne man ha glemt å arrangere flere av terrengrittene om ikke landeveisfolket hadde bidrat med dugnadsinnsats. I år står klubben i fare for å måtte droppe turterrengritt da ingen stiller som rittledere. Og disse skal drive egen klubb og forbund?