Det som er mest irriterende med denne streiken er at ingen av partene taper noe som helst på å streike. Den rammer kun tredjepart. Da burde streikeretten vært sterkt begrenset eller at det var lagt økonomiske restriksjoner på f. eks. streikebidrag. Eks. maks 60 % utbetaling av ord. lønn, for å få incentiv til å avslutte tullet fortere.

Høres mer ut som om de med høyere lønn burde finne seg en annen fagforening enn UNIO hvis de ikke er fornøyd med hva de får tilbake pga hensyn som taes for en gruppe med lavere lavere lønn.

Så i et tenkt ekstremtilfelle der det stod om 50 øre i årslønn, og konskvensen var at du mista jobben, så sitter solidaritetssmilet fremdeles på, eller er det slik at selv for deg så finnes det en grense?

De streikende tømmer jo sine egne streikekasser, så det har mest sannsynlig allerede kostet mer å streike enn verdien av det de har fått tilbud om.


E

Jeg er mest fristet til å si at du nok må tolke det selv, noe du måtte gjort hvis du ikke kunne ha spurt direkte.

Bakgrunnen er at man i Norge i dag har streik som et lovlig annerkjent virkemiddel for å føre en lønnskamp. Dette er noe alle parter i samfunnet har levd med lenge som en realitet. En streik har visse regler å forholde seg til. Kort og ikke hundre prosent nøyaktig handler de om at man ikke får beholde retten til å streike hvis det A) er fare for liv og helse, eller B) til vesentlig ulempe for rikets økonomsike situasjon (typisk hvorfor oljesektoren er tilnærmet streikeforhindret). Slik situasjonen er akkurat nå er verken A) eller B) gjeldende, og man bruker et lovlig virkemiddel for å føre sin lønnskamp gjennom sin fagorganisasjon.

Dette fører til ulemper for tredjepart. Det er det liten tvil om. Jeg vet meget godt hva stengingen av f.eks. Dalgård kompetansesenter gjør for foreldre som har sterkt fuknsjonsutfordrede barn. Og andre institusjoner der man omtrent har bedt på sine knær SOM ARBEIDSTAKER og bedt UNIO om å få dispesasjon. Men UNIO gir ikke denne dispensasjonen. Det er ikke fare for A) eller B) som nevnt over her før ev. foresatte søker om og får innvilget dispensasjon grunnet fare for liv eller helse.

I en barnehage eller en skole for et normaltfungerende barn vil aldri A) eller B) slå inn slik. Og det er en gang slik her i samfunnet at skolegang og pedagogisk oppfølging er foresatte sitt ansvar. De har en rett men også en plikt til å sørge for skolegang for sine barn. Når det gjelder barnehage er dette et pedagogisk tilrettelagt oppbevaringstilbud som heller ikke er obligatorisk, altså man har ingen rett eller plikt til å ha sitt barn der. Krav på plass har man, men den kan mistes ved f.eks. mislighold. Det er forskjellen på skole og barnehage.

Når man da som forelder blir frustrert av at man må omorganisere sin hverdag for å ivareta sin plikt til å følge opp sitt eget barn er dette utgangspunktet for at jeg reagerer med sarkasme på utsagnet til fredriks om at man som streikende skal betale foresatte for den utgift de har med det. Så lenge man har en streikerett her i landet som er legitim, så er det ikke de streikende som gjør noe galt, og kan heller ikke holdes ansvarlige for f.eks. tapt arbeidsfortjeneste.

I de tilfeller der foresatte betaler for et pedagogisk tilbud som ikke blir opprettholdt er det for meg en selvfølge at man får refundert sine penger for tjenester man ikke har fått som man har betalt for. Men å ta det ut over de streikende som tross alt forholder seg til samfunnets spilleregler, at man må passe på egne barn, står for meg som urimelig. Hvis den jobben de streikende gjør er så økonomisk viktig for brukerne, så er det med på å understøtte de streikendes vilje til å kjempe videre for å få det de krever. Det koster å opprettholde de goder man har i samfunnet, goder som f.eks. barnehage og skole. Og de har en viktig funksjon i samfunnet. Da bør man verdsette disse funksjonen på en slik måte at man sikrer videre rekrutering og oppretthold av denne goden. Slik situasjonen er nå - med et etterslep på lønnsutvikling og en notorisk uvilje fra forhandlingsmotparten til å gjøre noe med det - er det viktig med et signal fra KS/staten om at man vil strekke seg øøøøørlite lenger for å gi det løftet som er ønsket. Om enn bare som et symbol på vilje.

Jeg må dessverre jobbe nå - jeg er ikke i streik, og skal ha en 8-timers dag med vurderingsarbeid og planlegging, noe jeg vanligvis har minst en søndag i måneden.

Jepp. Det er det liten tvil om. Men det vil desimere medlemsmassen så mye at man ikke har samme gjennomslagskraft. Som igjen fører til at man ikke har samme forhandlingskort når man sitter ved bordet. Litt sånn dilemma, dette.

Är omorganisera sin vardag det samma som att vara tvingad att vara hemma från jobb och förlora pengar och eller ferie, missa deadlines, ställa in resor och liknande?

Jag bara kom med ett förslag om vad som kunde vara solidirasiskt.

Ett problem med en streik är ju att det inte är säkert att de som är drabbade av streiken blir spesiellt positiva till de streikande eller arbetsgivaren för den delen.

Nu är det den andra gången vår barnehage stänger på grund av streik på två år (förra året var jag dock inte drabbad) så man borde kanske se efter en ny barnehage.

Eller en ny regjering som verdsetter kommunale tjenester på lik linje med frontfagene?

Jeg syns det er litt merkelig at denne diskusjonen hovedsaklig har handlet om sykefravær og sutrete arbeidstakere, når det ikke er det det handler om i det hele tatt. Hva er egentlig grunnen til at industriarbeidere skal ha sterkere lønnsutvikling enn ansatte i kommune og stat? Det er det streiken handler om.

Ellers takk til Hæ? som tar seg tid til å forklare antidemokratene her inne hvordan virkemiddelet streik faktisk fungerer. I den anledning er det verdt å poengtere at det er en mannsalder siden sist statlig ansatte gikk ut i streik. Det er altså ikke noe som gjøres svært hyppig.

Antidemokraterna?

Unio var i streik i kommunerna för två år sedan.

Det är nog enklare att byta barnehage än att bestämma att de ska bli en ny regjering.

Problemet med streik i offentlig sektor är ju fortfarande att det ät det är tredjepart som drabbas mest. Det är ju också långt ifrån alla som drabbas av streiken.

Jag tycker också att i alla fall en del av de i offentligt sektor ska få mer betalt men jag vill inte att det är jag som ska betala för streiken.

Har du virkelig det? Nå kjenner jeg ikke forholdene i kommunen der du bor, men jeg har selv hatt barn i kommunal barnehage. Det forelå da ingen avtale mellom meg og kommunen hvor de forpliktet seg til å alltid, uansett, passe mine barn og kompensere evt. ulemper de måtte påføre meg dersom de ikke klarer dette.

Så jeg tror du bør roe litt ned disse tankene om erstatning og kompensasjon -- men det er kanskje ikke så bokstavlig ment fra din side, heller.

Ja, det er det som er problemet, men rett misnøyen mot de som faktisk er årsaken til streiken, nemlig regjeringen som neker offentlig ansatte lik lønnsutvikling som industrifagene.

Jeg etterspør fremdeles et svar på hvorfor det skal være slik at offentlig ansatte pr. def. skal ha svakere lønnsutvikling enn resten av landets arbeidstakere her i landet.

..... og mitt tips:
Dette er uansett i sluttfasen.
UNIO- streiken er over i løpet av dagen. Eller senest i morgen.

Det er ikke noe særlig mer å hente enn det LO/Stat fikk, og det tror jeg alle skjønner.

Slik arbeidsmarkedet er i dag i Norge, så burde lønnsutviklingen i offentlig sektor være lavere, for å få folk til å søke seg over i privat der det er behov for flere.

I tillegg er det i det offentlige et stillingsvern uten like, og meget gode pensjonsordninger, som de ikke vil prate høyt om.

Dokumenter, takk.

@JB:
Tja, hvorfor det? Jeg svarte på det du spurte om. Du spurte ikke om noe dokumentasjon, det kom vel når du ikke likte svaret.

Men her står det at selv UNIO innrømmer at pensjonsordningene er meget gode: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Slik-kan-flytrafikken-lammes-6841811.html#.T8s7ZOTZHHM

I forhold til arbeidsmarkedet, så er det bare å se på statistikkene til NAV, http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Arbeidsmarked/Hovedtall+om+arbeidsmarkedet;jsessionid=1BCA2539805908B96BA3C8D5763F815F.navnode02
så viser jo den at det er mangel på arbeidskraft. Hvorfor skal da offentlig sektor være så stor? Den har jo økt ganske kraftig siste årene.

Yup, for vi ønsker jo oss bare udugelige folk i det offentlige. De som ikke makter å få en jobb i det private og dermed må ta til takke med en luselønn i det offentlige. For en flott ide. Offentlig sektor blir nok enda mer effektiv av slikt.

Den norske arbeisstokken er på ca. 2.700.000 mennesker. Av disse jobber ca. 900.000 i offentlig sektor. I Norge øker tallet på offentlig ansatte og tallet på folk utenfor arbeidsstyrken. Begge grupper finansieres stort sett over offentlige budsjetter. Norge bruker for tiden mer penger enn de får inn, hadde det ikke vært for oljepenger.

Hehehe, ja hvorfor dokumentere? Vel, i en slik diskusjon så blir argumentene vesentlig mer slagkraftige om de faktisk kan dokumenteres. Du kan jo svare i hytt og pine, uten at det ligger noe mer i det enn dine antakelser. Derfor etterspurte jeg dokumentasjon. Når det gjelder statistikkene til NAV som du henviser til, kan jeg ikke se at det er noen stor mangel på arbeidskraft i det private.

Pensjonsordningene til offentlig ansatte er gode, ingen tvil om det. Men på en annen side er lønnen også gjennomsnittlig vesentlig lavere enn i privat sektor (basert på arbeidstakere med like mange års utdanning). Pensjonsordningen veier på den måten litt opp for denne forskjellen.

At lønn i det offentlige ikke er like høy som den kan være i det private er greit nok. Slik har det vært i lang tid, og dette aksepterer man på en måte i det man går i gang med utdanning rettet mot det offentlige. Men at lønnsutviklingen skal være dårligere er det (slik jeg kan forstå det) ingen grunn til. Dette er svært problematisk på sikt da offentlig ansatte og privat ansatte handler i det samme markedet. Boligpriser er et eksempel på hvorfor det er uheldig med gjentatt svarere lønnsutvikling for folk i det offentlige.

For min del kan jeg ikke forstå hvordan Regjeringen kan mane til moderasjon i lønnsoppgjøret, for deretter å gi eksport- og industrifag som handler med et internasjonalt marked på randen av økonomisk kaos et godt lønnsoppgjør, mens ansatte i det offentlige likevel skal være moderate. Mine forutsetninger for å forstå samfunnsøknonmi er nok ikke gode nok, for dette finner jeg merkelig.

Alle har jo det. Man har søkt og fått plass i en barnehage, med sånn og sånn tilbud (x antall timer i uka, sånn og slik pedagogisk retning, og med så så mye bemanning per x antall barn). Dette får man mot at man betaler en sum hver måned til kommunen.

Du kunne jo prøvd å latt være og betale med den begrunnelsen at du ikke hadde noen avtale med kommunen.

Når det er 2,3 % ledighet, så sier det seg nesten selv at det er mangel på arbeidskraft.

Men her er det litt mer om dette:
http://www.vox.no/no/Aktuelt/Mangler-arbeidskraft-pa-alle-utdanningsnivaer/
http://www.nav.no/805369018.cms

http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse...raft.279228.cms

Eller google:

https://www.google.no/search?q=mangel+p%...20&bih=1038

Leser du i det hele tatt dine egne kilder? Det kan lønne seg.

@JB Det er mangel på arbeidskraft i privat sektor. Du ba om dokumentasjon og det fikk du. Du tapte dette argumentet. Det er 2,3% ledighet i Norge og en skrikende mangel på blant annet ingeniører.

Til dere andre som sier at man ikke betaler for barnehageplass. Joda, det gjør man både direkte og indirekte. Direkte er det en "mindre" sum på ca 3000,- per måned for et barn. Indirekte betaler vi alle resterende gjennom skatteseddelen. Gjennom skatten betaler vi også for eldre, syke og trygdede. Så dersom du er en frisk person som aldri er syk, uten barn og foreldre, og i en god jobb så betaler du selvsagt mye mer inn til fellesskapet enn det du får igjen.

At det offentlige er blitt for dyrt sier seg også selv. SSB har jo regnet ut at vi går i underskudd uten oljeinntektene. Dvs uten oljen og med like stor offentlig sektor hadde Norge vært i samme situasjon som landene i Sør-Europa. Stor offentlig sektor som har vært finansiert med lån så lenge det gikk/går.

Dette stemmer nok denne gangen men gidder du å dokumentere dine påstander?

Jeg har heller aldri nektet for at det er mangel på arbeidskraft i det private. Jeg er fullt klar over at det er mangel på arbeidskraft i privat sektor, mem det er det også i offentlig.

Argumentet (som forøvrig ikke er mitt) som jeg stiller spørsmål ved, er om manglende arbeidskraft i privat sektor er grunnen til at lønnsøkningen i offentlig sektor holdes tilbake. Da nytter det ikke å slenge et par linker fra NAV (den ene fra 2007) på bordet, og mene at de taler for seg selv.

Jeg leser mine egne linker, ja, og den fra 2007 tok jeg med med vilje for å vise at situasjonen med manglende arbeidskraft har vart en god stund.

Forøvrig litt festlig at du ikke ser noen manglende arbeidskraft i min første link, og så direkte dementerer etterpå.

Angående manglende arbeidskraft i det offentlige så er dette noe som går an å gjøre noe med, f. eks slå sammen 435 kommuner til det halve eller mindre, samt fjerne fylkeskommunen. Men nå er det engang slik at byråkrati er selvoppholdende, ved at de lager lover og reguleringer som gjør at det trengs mer folk til for å sjekke og etterleve disse.

Når det gjelder innsparing av byråkrati på sammenslåing av kommuner/kutte ut fylkeskommuner er det ganske sikkert riktig. Det store spørsmålet er hvor mye man kan ta bort? Ta f. eks. søknader om å bygge hus/påbygg/garasje over en viss størrelse osv. osv. Dette er noe som tar relativt langt tid i de fleste kommuner, vil en sammenslåing av kommuner bety at man trenger færre mennesker i denne funksjonen?
Tenk gjerne ut eksempler fra andre områder, man kan selvsagt spare inn på ordførere og div. politikere, men det er da ikke så mange av disse som er ansatt på heltid?

Ja, selvfølgelig vil jeg si. Jo større kommune, desto flere saksbehandlere kan du ha og da er sjansen større for at de har kompletterende kunnskap. Kanskje én er ekspert på veibygging, en annen på eneboliger osv. I en liten kommune tipper jeg at en god del tid går med til å sette seg inn i lovverket til forskjellige spesialområder hver gang man får en sak som man ikke er spesialisert på.

Godt poeng, og jeg har jo forsåvidt antydet at jeg tror det er noe å spare, men er usikker på hvor mye man kan spare på kommunesammenslåinger.
Jeg er uten videre sikker på at man kan klare seg veldig godt uten fylkeskommunene, men det er fortsatt noen som må passe på fylkesveiene og videregående skole, er det mer igjen som fylkene holder på med da?

Dokumentasjon: http://e24.no/makro-og-politikk/ssb-innvandring-loenner-seg-ikke/20233929 I artikkelen står det at innvandring ikke lønner seg, men leser du litt mer så står at grunnen er at innvandrer blir som nordmenn etterhvert og nordmenn lønner seg ikke dersom man ser bort fra oljeinntektene.

Mangel på arbeidskraft i det private er mer prekær enn i det offentlige fordi det er i det private at verdiene skapes. Det offentlige lever av verdiene det private skaper gjennom skatter og avgifter. Ordet "verdi" er her brukt i makroøkonomiske termer. Det vil ikke si at tjenester som det offentlige produserer er uten verdi - i sosial forstand. Dersom jeg skal dokumentere dette er det enklere at du kjøper deg en bok i grunnleggende makroøkonomi.

Sammenslåing av kommuner vil kunne gi en del besparelser. Vi kan spare over 4 milliarder per år (2002 kroner) ved å ha 90 økonomiske regioner. Kilde: http://www.ssb.no/magasinet/analyse/art-2002-06-20-01.html

Så nå dokumenter jeg mine innlegg, så da forventer jeg at du dokumenterer dine.

Tja nå ekstrapolerer du mye og jeg føler at din påstand er ikke riktig da ifølge SSB situasjonen ser slik ut:
Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter.
-Inntekter 2011: 1570 milliarder (inkl.oljeinntekter på 363 milliarder)
-utgifter 2011: 1197 milliarder


PS: dette var ment som et svar til Ketle.