Så hvis alle offentlig ansatte nå følger ditt råd og iverksetter plan a), noe som medfører en masseflukt fra helse, omsorg, undervisning, offentlige tjenester og kontorer og andre offentlige arbeidsgivere, så gjør man hva? Så snu det litt på hodet; hvis alle de du har rundt deg i omsorg, undervisning helse og sosiale stillinger forlater stillingene grunnet de ikke blir verdsatt av arbeidsgiver - hva da?

Det finnes en hel haug med ting man kan spare inn på i stat og kommune. Det finnes en hel haug med utgifter man kan redusere i det private næringsliv. Det har fint lite med lønn å gjøre

Det samme er alkoholpåførte helseskader, tobakksrelaterte sykehusinnleggelser, offentlig renhold, politietaten ...

Det å drive en velferdsstat er en kostnad. Hva er det riktig at det skal koste?

Det ligger over mitt kompetansenivå å mene noe om, men ingen i Norge med unntak av innsatte tvinges til å jobbe der de jobber.


Kostnaden ved sykefravær regnskapsførers som en lønnsutgift. Lønn til friske folk som går på jobb regnskapsføres også som en lønnsutgift.

Det er det heldigvis ikke min jobb å ha en formening om.

Og fra hvilken budsjettpost kommer de?

På den institusjonen jeg er ansatt får man et busjett - og av dette setter man opp forskjellige poster. Hoveddelen går selvsagt til lønn - det er det som koster mest. Min arbeidsgiver som er kommunal får ikke en "lønnspott" fra kommunen - de får en totalsum som de skal forholde seg til. Hos oss har vi satt av ca 1,2 årsverk til vikaravlønning ved behov. Dette er penger som ikke er forhandlet frem som "lønn", men en del av totalbudsjettet til institusjonen. Det er overhode ikke engang fjernt tenkelig at disse pengene ville blitt utbetalt som lønn hvis de ikke blir brukt til vikaravlønning. Like lite som om vi skulle spare på renhold, husleie, energiutgifter, vedlikehold o.l.

Min samboer er tidligere daglig leder ved en privat institusjon i Trondheim. Det er ingen forskjell der heller - lønn er en del av en totalutgift, men man avlønner ikke ansatte (kanskje bortsett fra bedriftsledere med fallskjermer og bedrifter med bonusordninger) utover det som er regulert i en tariff uansett hvor stor del av budsjettet man setter av til lønn!

Ja det er vi, men bak sykefraværet kan det skjule seg mer en bare vond vilje og dårlig arbeidsmoral.

Dette forstår jeg, men arbeidsgivers representant er med å forhandle frem tariffen og dersom sykefraværet går ned slik at lønnsbyrden for bedriftene går ned, kan det vel hende at arbeidsgiverne har mer å gi i tarifforhandlingene?

Ikke bare "kan", det gjør mer enn det. Dårlig arbeidsmoral er bare en av mange faktorer. Jeg har ikke prøvd å påstå noe annet.

Det er et innlegg som står alene. Spørsmålene er til deg, men de er retoriske, så jeg forventer intet svar.

Jeg har de svarene jeg trenger.

På lik linje med at arbeidsgiver kanskje har mer å tilby i en tarifforhandling hvis vi bruker ferre bleier i barnehagen, tar to i stedet for tre runder med sjekk på sykehjemmet, hvis vi tømmer søppel kun hver tredje dag i kantina ... (her er det egentlig bare fantasien som setter grenser)?

Ja, rent teoretisk er det selvsagt slik at man kan omdisponere midler innenfor et budsjett, men det har svært lite innvirkning på en arbeidsgiver i en tarifforhandling.

Den offentlige sektoren i dag lider på mange måter under det faktum at det er eneste sektor som må ta på seg de arbeidsoppgavene som man ikke kan ha en lønnsomhet ut av uten at det går ut over noen andres økonomiske situasjon. Ingen - ingen - private bedrifter jobber med slike oppgaver uten offentlig støtte eller brukerbetaling for å dekke de faktiske utgifter (som bl.a. inneholder avlønning av ansatte).

Jeg er selvsagt enig i at man skal jobbe for å få ned sykefraværeet i offentlig sektor også - men å sette dette opp mot lønn er ikke de jeg ser på som løsningen.

Mange som sitter og lese/kommenterer i arbeidstiden, Jobber dere i vernet bedrift? Nå tar jeg kvelden. God helg

Er det sååå vanskelig å se at høyt sykefravær anstrenger lønnsbudsjettet?

Om 10 mann klarer å gjøre en jobb med 2% sykefravær, er det ganske klart at det kreves 11 mann for å gjøre jobben om sykefraværet er 12%.

Du kan fikle rundt med budsjetter og poster og alskens, men de rene fakta er at det blir mindre penger til arbeidstakerne om 11 mann må lønnes for en jobb som egentlig kan gjøres av 10 mann.

Selvsagt anstrenger sykefravær allerede trange budsjetter! Det er da ingen som hevder noe annet. Det er akkurat liiiiiiike vanskelig å forstå som at hvis man på en skole betaler 500 000 for en ansatt ett år, det er ti ansatte og det utføres hærverk på skolen for 500 000 per år, så kan man ved å få bukt med hærverket gi hver enkelt ansatt 50 000 ektra i året.

Dessuten håper jeg fortsatt jobben i eksempelet ditt skal utføres av de 10 som er friske, og ikke av de 10 friske sammen med den som er syk? Det kreves ikke 11 for å få gjort jobben, men man må lønne 11 for jobben som blir gjort av 10 mann.

Selvsagt er ikke dette sunt for norsk økonomi, og sykefraværet skal man absolutt jobbe for å få ned. Men i et tariffoppgjør for noen hundre tusen arbeidere hevde at man skal legge til grunn sykefraværet som argument for å ikke gi tilstrekkelig lønnsøkning, noe som uansett hvordan man vrir og vender på det nok av en arbeidstager lett kan tolkes dithen at man jukser med sykefravær, er i beste fall useriøst. I mine subjektive blå trangsynte ensporede en-side-av-saken-øyne usakelig.

Du kan fikle rundt med budsjetter og poster og alskens, men de rene fakta er at det blir akkurat like mye penger til HVER ENKELT arbeidstaker, uansett størrelse på sykefravær, i et statlig tariffoppgjør.

pedalglipp, rene fakta er at har man en arbeidsplass der man har 12% sykefravær og det derfor kreves 11 ansatte, så gjør det det, og ferdig med det. Vil arbeidsgiver øke sitt overskudd får han:

a) Jobbe med å få ned sykefraværet
b) Se a).
c) Øke produksjonen, men stabilisere sykefraværet.

Man får ikke sykefravær ned ved å la folk være lavtlønnede. Offentlig ansatte tjener ikke mindre enn private fordi de har høyere sykefravær.

Det er ikke selvfølgelig at en arbeidsgiver som opplever økt overskudd grunnet nedgang i sykefravær lar dette gå med på å øke lønnen (og sparke mann nr 11).

Det private og det offentlige har også ganske forskjellige måter å beregne suksess på (budsjettoverskudd vs mengde tjenesteproduksjon innenfor budsjett).

Klarer Dittendatten Ungdomskule å levere det de skal får de ikke pengene de sparer til økte lærerlønninger -- de får mindre budsjett (som igjen kanskje kan økes etter behov hvis kommunen ikke har kjøpt amerikanske sammensatte spareprodukter).

Hvis det utsagnet er ment som et argument og ikke bare repetisjon av noe de fleste vet, er det verbal skyggeboksing. Ingen har hevdet dette.

Samme kommentar som over.

Någon som är någon någorlunda insatt gissning på hur länge streiken kommer att fortsätta?

Til den første bensinpumpa er tørr. Da er det rikskrise og tvungend lønnsnemd innen få timer.

Det er vel ikke noe "ferdig med det" i den beskrivelsen din.

Du glemmer d), og det er vel en arbeidsgivers enkleste tiltak: Forsøke å unngå arbeidstakere som faller inn i stereotyper koblet mot mye fravær. Jeg mener arbeidslivet i Norge er et brutalt arbeidsliv, hvor likelønnskrav uten kobling til individuell prestasjon og produksjon, gjør at utrolig mange blir sjaltet ut av arbeidslivet.

Å legge det fulle ansvaret for fravær over på arbeidsgiver virker ikke som en fruktbar vei til økt produktivitet. Og økt produktivitet er i utgangspunktet den viktigste forutsetningen til økte lønninger.

En idrett du behersker glimrende selv?

Man skal altså ikke ta med sykefraværet i lønnsdiskusjonen fordi noen kan føle seg beskyldt for juks? Å holde fraværet ute fra diskusjonen av den årsaken _er_ useriøst.

Hva er det som er "produktivitet" i eldreomsorg, NAV, undervisning, politietaten, hjemmesykepleie o.l?

Den fortjente jeg jammen!

Hvor fornøyd publikum / servicetakere er.

Kan være flere ting, men noen forslag:
Eldreomsorg: Trivsel blant brukere, antall ansatte i forhold til antall brukere, forbruk av andre kostnader
NAV: Antall behandlede saker, antall klager, antall feilbehandlede saker
Undervisning: Karakterer for elevene, evalueringer av lærere
Politi: Oppklarte saker, antall behandlede sivile saker
Hjemmesykepleie: Trivsel blant brukere, andel feilbehandliger

osv.

Det er ikke noe problem å finne effektivitetsmål i offentlig sektor, like lite som det er det i privat. Det er mer viljen til å bli målt det går på.

Jepp, det er nok ikke langt unna sannheten slik jeg ser den heller. Så er jo da spørsmålet - hva måler man dette med? Er disse brukerne/klientene sammenlignbare? Kan man si at en NAV-behandler som behandler 1000 saker i året er mer produktiv enn en som behandler 500? Er en elev som går ut med et snitt på 4 fra grunnskolen nødvendigvis en elev som ville fått 5 i snitt hvis læreren hadde vært bedre? Er det bare gode snittkarakterer som avgjør om en lærer er god? Skal en ansatt innen eldreomsorg bruke et billigere, men mindre populært alternativ til f.eks. transport/medisin/daglig hygiene og være produktiv for å spare penger, eller er denne uproduktiv siden den har misfornøyde brukere?

For mange private bedrifter er det enklere å måle produktivitet i overskudd/underskudd. For en bedrift som ikke skal ha et overskudd, og som i nokså mange tilfeller vil skåre best på "produksjon" ut fra de kriterier vi har lagt til grunn her med et heidundrende pengeforbruk (f.eks. et eldresenter, en fritidsklubb, en skole, et bibliotek o.s.b), er det nok ikke like enkelt å finne en adekvat kvalitetsmåling.

Geir - verbal skyggeboksing er jo det vi har drevet med i hele ettermiddag.

Det var litt rart å sette hermetegn rundt produktivitet? Er det fordi du mener det ikke er mulig å bedømme kvantitet og kvalitet på tjenestene som ytes i de yrkene eller sektorene?

Ikke mulig er nok å trekke det litt langt, men det er nok ikke mulig å enes om HVA man skal bedømme all den tid det ikke handler om overskudd/underskudd.

En privat omsorgsbedrift vil til syvende og sist ende opp med en faktor: inntjening. Tjener den ikke penger, går den under. I en prosess for å finne ut hva man tjener penger på er det to hovedfaktorer man må ha fokus på vil jeg tro: hva sparer vi mest på og hva gir best avkasting. En offentlig tjenesteyter av samme tjenester skal holde på selv om den ikke tjener penger. Legger vi den ned, trekker vi bunnpluggen ut på velferdsNorge. Men likevel skal vi forholde oss til de samme vurderingskriterier som en privat tilbyder ville gjort? Det henger ikke helt på greip hos meg.

skal ikke blande meg så mye bort i denne diskusjonen - som merkelig nok ser ut til å gjøre en lønnskamp om til et spørsmål om sykefravær. Jallafall : i Mandal kommune har man gjort et interessant forsøk http://www.abcnyheter.no/nyheter/okonomi/091121/slik-har-de-fatt-sykefravaeret-til-stupe ( finnes mange fler publikasjoner om dette) ( ABC-nyheter og jeg er ikke akkurat den normale konstellasjonen men artikkelen er grei nok den )
hvor ble det forresten av spørsmålet om lederlønninger, bonus_ukultur, skatteflyktninger og rike folks bidrag til felleskassa etc etc. Hvor ble det av diskusjonen om å styrke rekrutteringa og statusen til viktige samfunnsgrupper , lærere, politi , sykepleiere osv ? ble det helt borte i sykemeldingene ?

Tror det er lettere å få støtte for streik hvis fagbevegelsene hadde vært solidariske med de med lavest lønn. Store grupper mennesker i Norge som tjener lite, men som også gjør en viktig jobb.

Nå virker det som om lønnsmottakere over gjennomsnittet bruker det kraftigste verktøyet de har, fordi tilbudet er 0.5% lavere enn kravet, som til alt overmål er målt opp mot en sektor som opplever tidenes høykonjunktur.

Er det noen andre i historeien som har gått til streik fordi de "bare" har fått 4% lønnsøkning?

Igjen, jeg synes ikke Arne Johannessen framstår som særlig klok eller sympatisk.

"Staten har kastet landet ut i et storstreik", som om ikke de streikene også har et ansvar for å avverge en slik konflikt.



Bruk streikeverktøyet når det virkelig er noe å streike for!



E