Jepp. 30 timer på rulla i vinter stort sett uten å løfte rumpa fra setet, gjør at tråteknikken stående er helt ute å kjøre. Sånn er det stort sett hver vår, uavhengig om jeg har ligget på sofaen eller tråkka på rulla vinteren før. Å stå å trå på rulla gidder jeg ikke, siden bevegelsen er så forskjellig fra utesyklinga.

Nytt av året for min del, er noen rolige turer, og da bruker jeg ofte stå å trå hele oppoverbakker. Da får man trent opp muskelminnet, og når man må holde pulsen nede, finner man etterhvert en effektiv teknikk.

Når det gjelder kadens er vel det litt individuelt hva man liker. Noen liker å sveive rundt i 100 andre i 75. TdF har blitt vunnet på begge stilarter. Om man velger en høyere eller lavere frekvens ved å gire/ikke gire så er vel ingen av delene feil. For meg blir det helt feil og sveive rundt stående i 90-100.

Jeg sykler lange bakker bedre på rundt 70 i kadens enn rundt 90. Mener å ha lest, uten å kunne dokumentere det, at folk med litt mere styrke i forhold til kondis profiterer på lavere kadens, mens folk med bedre kondis i forhold til styrke har fortrinn av en høyere kadens.

Enn for oss uten spesielt mye av noen av delene?

Bør man ikke helst unngå å stå? Mener å ha lest det.

Har ikke lest hele tråden, men har man snakket om trening av kjernemuskulatur? Når det gjelder stående sykling kjenenr jeg selv forskjellen på om jeg får tid til slikt eller ikke. Driver for tiden med slyngetrening av kjernen, men dette kan jo gjøres enklere også. Eksempler er bikejames sine bodyweight workouts. Altså noe man kan gjøre hjemme uten noe særlig utstyr. Man kan enten lese bloggen eller kjøpe programmet for 10 dollars. BIllig...
http://www.bikejames.com/strength/get-your-copy-of-my-new-bodyweight-training-program-for-only-10/

Unngå å stå og trå? Må da veksle på for å få trøkk opp bakken.

Noe av det Armstrong hadde overtaket på konkurrenter på var at han behersket å stå lenge å trå. Da klarte han kanskje 1-2 km ekstra mens de andre jaget sittende etter. Men han trente spesifikt på det. Man bruker andre muskler og det er uvant. Treningssak.

står lengre opp her at man bør la sykkelen vandre fra side til side. Er alle enig i det? I min enfold tenker jeg at dette er energitap.

MVh

Ja, relativt rett spor (man sykler ikke sikksakk), mens sykkelen jobber kontra mot pedaltråkket. Da bruker man armene i samme bevegelse for å hjelpe tråkket.


Det er større energitap om du lar sykkelen gå helt rett og la hele kroppen gå opp og ned.

Sjekk proffene på youtube.

Både sittende og stående er det riktig teknikk å bruke sykkelen som pendel og holde overkroppen rolig. Dette krever bland annet god kjernemuskulatur. Man skal dog som kjerts skriver ikke sykle sikksakk, alt med måte.

Takk for gode svar

mvh

Man lener sykkelen under seg for å slippe å måtte dra i styret for å motvirke kreftene. Når du sitter på setet, bruker du kontakten med setet og muskulaturen i kroppen for å motvirke dette.

Jeg følger pengene: Når de som kan tjene millioner på å være mest effektiv og energiøkonomisk gjør det, så gjør jeg det.
Jeg tipper selve tråteknikken er lite infisert av sponsoravtaler og stallordre :-)

god tenkning det!

Mvh

Er ingen ekspert men:
svar til BjKj:

Overkroppen skal være i ro, sykkelen skal svinge frem og tilbake. Stabilitet i kjernemuskulaturen er da viktig,samt at du holder et fast grep med lett bøyde albuer.

I tillegg er det viktig å tenke rundtråkk.

Når det gjelder stående sykling, pleier jeg å gjøre det ved følgende anledninger:

1. Når jeg nærmer meg bakketoppen (de siste 10-15 sekundene). Jeg får da fart over bakken, jeg får avveksling fra sittende stilling og føler at det ikke gir økt melkesyre, faktisk blir beina mine piggere.

2. Dersom det er en liten økning i bakkestigningen, og jeg ser at det vil flate ut kort tid etterpå. Da får jeg opprettholdt farten inn i det litt flatere partiet, samt at jeg får noen sekunder med endring i stillingen.

Under begge punktene forutsetter jeg at beina mine ikke har melkesyre før jeg starter å stå.

jeg pleier ikke å reise meg opp for å stå dersom jeg er midt inne i en bakke, og det ikke er noen spesiell endring i stigningen. Det fører bare til at jeg mister den gode flyten.

Jeg føler også at det er mer hensiktsmessig å gire til et lettere gir i en bakke, enn å gire til et tyngre gir. Girer jeg til et tyngre gir vil jeg bare miste den gode flyten, derfor girer jeg alltid tyngre når jeg kommer til litt flatere partier, for så å eventuelt gire lettere gir dersom jeg merker det blir for tungt. Å gire tyngre dersom jeg syns det er for lett er derfor fyfy.

Jeg skal også prøve å trene mer på stående sykling, men da er ikke målet å komme fort nok opp bakken, men det blir mer teknikktrening med lavere intensitet.

Feil som jeg vet jeg har gjort:
Tråkket med for tungt gir, fått noe melkesyre, for deretter å prøve å stå. Jeg girer da heller til et lettere gir, og fortsetter å tråkke, har jeg først fått melkesyre, må jeg ned på intensiteten, ikke opp i intensitet.

Stående sykling er derfor for meg kun brukt for å få opp gjennomsnittsfarten, der hvor det føles naturlig.

Litt forvirrende når du snakker om å gire opp og ned.
på bil snakker noen om å gire opp til et lettere gir, andre ned til et lettere.

Kanskje greiere og bruke lettere og tyngre slik du avslutter med.

Men tror jeg skjønte hva du mente.

Liker selv å bytte litt på mellom å stå og sitte, girer da til et tyngre gir når jeg reiser meg, men mister jo som du siker flyten.

B

Enig i at jeg heller bør presisere om jeg mener tungt gir eller lett gir, tenkte ikke på det før på slutten. Har rettet opp i det nå.

Og som du sier, det å gire til et tyngre gir når du reiser deg, fører til at man mister flyten. Jeg mister også farten, som igjen betyr at jeg må bruke mer krefter på å komme opp i fart. Da føler jeg at hensikten med å stå mister sine positive virkninger.

Varför mister man flyten om man girar till ett tyngre gir och reiser sig?

För mig är det så att kadensen som fungerar bäst när jag står är klart lägre än kadensen som fungerar bäst när jag sitter och då är det mer eller mindre nödvändigt att gira till ett tyngre gir när jag ställer mig opp.

Som sagt, jeg står bare når det skjer en endring i stigningen på bakken. De færreste bakker har kun en stigningsprosent, de fleste har noen partier som er litt brattere og noen partier som er litt slakere. Det er de partiene jeg utnytter til å stå, og til å endre gir (oftest bytter jeg da til tyngre gir i de slakere partiene) for så å stå på vei inn i bakken for å opprettholde farten.

Hvis jeg sykler i lengre bakker, føler jeg det er viktigere å ha samme intensitet over lang tid enn å hele tida skifte til stående/sittende. For meg er det ingen regel at jeg skal stå hvert femte minutt.

Jeg står derfor heller når det er naturlige endringer i terrenget som tilsier at det er hensiktsmessig å stå.

Med å ha god flyt mener jeg at jeg ikke opparbeider meg melkesyre, og at jeg føler at kadensen er riktig for meg. Da blir det bare tull å gire om til tyngre gir for å stå oppreist.

Men gjelder dette også lengre bakker?
Spør da jeg her sykler en bakke som har en ganske jevn stigning på 6-8% over 5km. Da liker jeg å bytte litt på, la oss si jeg sitter i 80% og står de siste 20%.
Er jo veldig greit å reise seg rett før bakke topp så en kan få litt ekstra fart over kulen.

Takk for fyldig svar Terskeltrening

Mvh

Dette er jo bare et spørsmål om teknikk. Hvis du blir vant til å skifte mellom sittende og stående så blir rytmen i skiftene en del av flyten. Farten burde ikke synke ved stående sykling hvis du girer opp (til tyngre) mange nok gir. Det er den samme jobben som skal utføres, bare med lavere kadens. Hvis ikke det er kraftig motvind. Da har jo ikke stående sykling noe for seg.

Ellers er jeg enig i at man gjerne kan benytte endring i gradienten til å skifte mellom stående og sittende. Det er bra å la noe "upartisk" bestemme når man skal skifte, så ikke man venter med å skifte til man begynner å gå lei den ene eller andre stillingen.

jeg har også sliti med stive lår når jeg har tråkka oppover i stående, men jeg prøvde meg fram en tur sykla først langt nok til att kroppen var skikkelig god og varm, også begynnte jeg med "bakkedrag" ved att jeg satt meg ett punkt for start mens jeg sykla og så lenge låra klarte holde seg i gang. og bare etter en slik runde merket jeg i mine øyne vill forskjell på låra i stående tråkk så detta er noe jeg kommer til og fortsette med 1 gang i uka å kjøre låra helt ner:)

Har prøvd å stå mere i lengre perioder i oppoverbakker i det siste og det har hjulpet på mitt problem. Ikke perfekt enda, men det går riktig vei. Overdriver litt i å stå å trå lengre strekker. Har fått montert kadensmåler på ræcern og ligger på ca 75 i snitt i bakkedrag.

Hvordan er optimal måte å stå på, skal man ha relativt rette bein og bruke mest mulig kroppstyngde eller skal man ha en god knekk i beina, dvs rompa litt lavere, sammen med kroppstyngden.

Jeg føler jeg stivner av å sitte lenge og vil gjerne opp og stå litt for å avveksle. Jeg er en tung og lang fyr (mest tung pga. lengden) og føler at dette er et av mine fortrinn ved stående sykling. Jeg girer ned to gir (tyngre altså) og synes det passer ok i det jeg reiser meg.
F.eks på birken er jeg helt avhengig av å gjøre dette ganske ofte for å ikke bli for sur i enkeltmuskler..

Når det gjelder hvordan man skal stå, så har jeg lært "hofta frem, bøyde armer, trøkk til med gluteus maximus (setemusklene) i bunnen av tråkket og fullfør med et lite jokk for å få med hofta". Ikke sitte bakover.

her er litt lesestoff fra bikejames.com (ingen fasit, men et kvalifisert synspunkt):

One of the reasons that mountain bikers use a slower RPM is because they are forced to stand a lot more than a road cyclist. Standing up to navigate a technical trail section or to sprint up a short, loose climb are common occurrences for the mountain biker. Because they spend more time standing, they need to gain more core strength and hip drive to be efficient in that position.

When you are sitting down the seat and seatpost help support your weight and provide a point of stability for you to drive against. When you stand up you lose those things and your core is asked to make up for it. Most riders lack the core strength to hold themselves up and provide a platform for the legs which is why they always feel “slow” on the trail when they have to stand up and lay down the horsepower.

The other thing to consider is that standing pedaling is more hip dominant than seated pedaling is. In the standing position your hips are driving straight down, making this movement more of a sprint than a jog. Because it is powered differently than seated pedaling you have to emphasize that in the mountain bikers training program.