Sykla på noen stier i dag som rystet meg skikkelig. Har en 29er HT med 100 vandring og jeg måtte tviholde meg fast for å klare å sykle på stien. Jeg er nok mer forsiktig enn de fleste og er ikke flink på tekniske stier, hverken opp eller ned.

Spørsmål er som følger:
Hvor mye lettere er det å sykle på en FS 100/100 enn en HT 100 på grove stier?
Er det vits i å se på FS 100/100 eller bør jeg se etter grovere sykkel, 140/140, når jeg ikke sykler ritt eller planlegger å gjøre det?

Definitivt 140! Sykler på 140 mm selv og det er ikke en millimeter for lite, helt perfekt. Kvikk og fin uten å kjennes tung ut.

ikke glem å ta inn 120/120 inn i vurderingen.

Slakk styrevinkel og feite klissedekk gir store baller. Lån en sykkel og test ut. Det er ikke vandringen alene du trenger om du er forsiktig.

høres ut at du trenger en sykkelkurs først og fremst for å slappe litt av på sykkeln mens du kjører i uvant terreng.

Å springe rett i butikken med en haug med tusenlapper i lomma bare fordi du hadde en litt uhyggelig opplevelse er hastverk eller tegn for for mye penger. Pengene dine er bedre investert i en sykkelkurs.

mere vandring tåler grovere kjørefeil, men alt har sin optimum.

Ja test ut en grove sykkel før du handler. Jeg føler meg tryggere på 29HT med 100mm jeg har nå, enn 26FS 140 mm jeg har hatt tidligere. Men med mindre demping må man tenke litt mer på linjevalg.

Hvor arrangeres slike sykkelkurs? Tviler på at de er tilgjengelige overalt, gitt.

Ser du liker å være en slags fornuftens røst, og det er selvsagt greit med litt kaldt vann i blodet innimellom, men det er hevet over tvil at grov redskap og slakke vinkler gjør det lettere å kjøre røffe partier, og motiverer/hjelper deg å bli tøffere på sykkelen.

Hvis folk har råd til og lyst på grove stisykler og lette racinghjul fordi det er moro, er det vel bare positivt.

Selv om jeg kan sykle alle stiene mine tilnærmelsesvis like fort på en kilimanjaro fra nittitallet, er det veldig mye morsommere å gjøre det på en overkill-fulldemper med mye bling og alle "bells&whistles". ...og er det moro, kommer man seg opp av sofaen og ut i skauen og sykler!

Utelukkende positivt!

Letth.no har jo kurs og til og med klippekort sist jeg sjekka.

Ja, i Oslo finnes sikkert et par alternativer.

Istemmes, har man rittsykkel og ikke trenger noen mellomting ville jeg gått for en stisykkel med omtrent 140mm vandring, relativt lavt krankhus og styrevinkel på omtrent 67 grader eller slakkere. Få på Maxxis Supertacky eller Schwalbe Vertstar, 70cm+ styre og senkepinne og du gror baller som bare det.

Ja, flinke syklister sykler fort på alt, men for oss andre er det greit med grovt redskap fra hjelpemiddelsentralen.

Enig her. En sykkel som oppfører seg bra med mye vekt over bakhjulet og dekk man stoler på er egentlig det man trenger, i hvert fall hvis man stort sett har hjulene på bakken og ikke steinene er når opp til akslingen.

Demper(e) innstilt etter forholdene er også nødvendig. Det er mange som ikke kikker på returjusteringen engang, noe som er litt synd, siden den er veldig viktig for å beholde kontrollen når det blir mye store steiner.

67 grader eller slakkere? Skal ikke opp igjen du eller? 67....joda, men slakkere enn det høres vel mye ut i mine ører.... men mulig jeg tar feil selvfølgelig..

Jeg tok i hvert fall det med i vurderingen når jeg kjøpte ny sykkel, og endte på 150mm foran og 140mm bak, med 68 grader styrevinkel. Førsteinntrykket er glimrende!

Finnes det egentlig sykler med 140mm vandring eller deromkring med så slakk styrevinkel som under 67 grader?

Friluftsliv skoler har slike kurs, spenst i Alta og sikkert andre steder har slike kurs, ...gode venner gir slike kurs....

Ja, jeg er en fornunftens hest i forhold til tekknik og hopper ikke på alt som er nytt og fancy. Da øker antall sykkeltimer og minker antall mekketimer betydelig. Det er sykkling jeg liker mest, selv om jeg har lært å mekke i mange år og kjører sleden en sykkel slik det kommer ut av butikken.
Man sparer masse penger og har en solid og rask sykkel under seg som passer perfekt til en selv og det det skal for å ha det ufornunftig moro på stier og i terreng.

Det er et forum for å diskutere ting og forskjellige meninger, ka folk sykkle på til slutt må en hver vet selv.

Banshee har iallefall en

Du har rett. Spitfire har jeg jo faktisk sett på selv. Med bakramma satt opp for slakkest geometri og lavest krank, bikker den 0,3 grader under hvis du bruker en tradisjonell utvendig styrelagerskål i stedet for et internt lager nederst i styrerøret.

Én, da.

Jeg har en 26" FS med 150/150 vandring og 68 grader styrevinkel. Fantastisk morsom sykkel. Kan ikke sammenlignes hvor smidig, stødig og trygg den er i terreng sammenlignet med en 26" HT med 100mm gaffel av samme merke. Men, den er tung på jevne underlag og transportetapper. Skulle jeg hatt bare en sykkel ville jeg vurdert mellom 100 og 140 vandring og helst ikke slakere vinkel enn 68 grader om man sykler en del grus og jevne underlag også. Alternativet til 26" FS med 100 vandring kan jo være en fin 29" HT da, bare for å gjøre valget enklere

Omtrent alle nye sykler med konisk styrerør får man utstyrt med en eller annen form for vinkeljusterende styrelager, så det er ganske greit å komme seg ned på 66-67 grader. Cane Creek, Works og en hobbyfyr fra Israel lager til sammen styrelager til alle tenkelige standarder.

Etter å ha testet litt slakke sykler og tenkt en hel masse på dette har jeg konkludert med at man må ha et oppheng som ikke siger sammen, da fungerer slakke vinkler prima. Det kan gjøres gjennom fancy mini-linkoppheng som DW-link, VPP, greiene til Banshee osv eller man kan bruke LS-comp. Jeg har selv moddet min Turner RFX så den har 66,8 grader styrevinkel og den klatrer fortsatt som bare det når jeg tuner inn litt LSC så ikke bakdemperen synker sammen.

Jeg kan love deg at en standard linkaktivert single-pivot(Turner, Ventana, Trek osv.) med en standard luftdemper siger så mye sammen i klatringer at effektiv styrevinkel er like lav i klatringer med 68 grader enn den er på f.eks. en Banshee spitfire med under 67 grader styrevinkel.

At sykkelen blir litt godstog med slakk styrevinkel sier seg selv, men det er ikke klatringene man skal bekymre seg mest for.

Til slutt, poenget mitt var egentlig ikke å si at man skal ha slakkest mulig stisykkel, men at 68 grader ikke er slakt i mine øyne, men det er mulig at utforsykkel med 64,5 grader styrevinkel har skadet meg for livet.

Ja, med Angleset fikser man nok saken, men da har man jo ikke kjøpt seg sykkel med under 67 grader. Da har man endret styrevinkelen i etterkant. Er det alltid så heldig, da?

En sykkel med 67-68 grader er vel et godt utgangspunkt.

Av nysjerrighet - hvor syklet du?

(Vet jeg det så er det lettere å komme med anbefaling, da jeg sikkert har syklet samme stier selv)

Hvorfor er det uheldig? Uansett, jeg mener man skal se seg om etter sykler på 67 grader(eller under om det lar seg skaffe) om man allerede har XC-sykkel og vil ha noe som gjør deg tøffere i terrenget. Det er stoooor forskjell på 68 grader og 67 grader, tro det eller ei. Stumpjumper FSR Evo eller Norco Sight er hyllevaresykler som leverer varene i denne avdelingen. Sikkert flere der ute, også.

DCK tilbyr Skogtreninger tirsdager 18.00 f.o.m i morgen. Det er for alle i alle aldre og på alle nivåer. Ikke fokus på ritt eller 02-opptak, men gøy i skogen. Vi er en gjeng på 5-6 stykker med trenerkurs og gode pedagogiske evner. Hva med å bli med på noe sånt?


(ja da bør du bli medlem også men det kan vi jo snakkes nærmere om)

Edit: det var ikke dette du spurte om i det hele tatt men bare et innspill i lys av de andre innleggene her.

Jeg sa ikke at det var uheldig. Jeg spurte. En ramme er jo mer eller mindre designet med en spesifikk geometri, men selvsagt endrer det seg med forskjellige gafler, styrelager, dekk, etc. likevel.

F.eks. vil en sykkel som du slakker styrevinkelen på (kunne) få lavere krank, lengre akselavstand, lavere front, etc. Når du forbedrer noen egenskaper (stabilitet, trygghet over hindringer, etc) vil du samtidig forverre andre. (styrerespons, pedaler som slår nedi underlaget, osv). Man må i alle fall huske på slike ting.

Et Angleset er jo enkelt og reversibelt, så å teste kan jo bare være positivt.

Jeg er selvsagt enig i at litt slække vinkler er positivt for en stisykkel. Jeg mener bare at man må vite hva man gjør når man begynner å fikle med geometrien til en sykkel.

Jeg er enig i at man bør vite hva man gjør, men det er jo som du sier reversibelt og alle endringene drar heldigvis i samme retning med lavere krankhus, slakkere vinkler og lengre akselavstand. Det jeg forsøker å få fram er at kompromisser ikke nødvendigvis er det beste om man er ute etter en sykkel som skal gi selvtillit nedover.

Etter min egen modding har jeg erfart følgende:
- Når man har senkepinne kan man kjøre lav front og oppnå både bedre klatreegenskaper og godt trykk på forhjulet i nedkjøringer. Med senket pinne vil det ikke være like problematisk med lavt styre og man nærmer seg mer en moderne utforsykkel i oppsettet. Dette er ikke nødvendigvis ønskelig for en nybegynner, men kan reverseres med spacere eller mer rise på styret.
- Ved å få lavere styre og en mer XC-aktig drop tar man igjen mye av det man taper i klatreegenskaper med slakkere vinkel. Har man i tillegg kort stem blir også sykkelen kvikkere selv om den slakke vinkelen gjør at man får slagene mer inn forfra og man ikke føler at man går over styret. Som nevnt over vil man med senkepinne kunne kjøre med en del drop oppover samtidig som at man har setet ute av veien når det går nedover.
- At pedalene slår nedi er i mine øyne et relativt overdrevet problem som først og fremst merkes når man tester en ukjent eller ny sykkel. Med lavere krankhus slo jeg nedi masse de første turene, men man tilpasser tråkket etter hvert og problemet gikk rett og slett over. Man blir ganske fort kjent med sykkelen og hvor man skal tråkke eller "jokke" for å komme over hindringer.

Uansett, mitt endelige tips er å kjøpe en stisykkel med 140/150mm vandring, relativt lavt krankhus og helst styrerør som tar CC Angleset. Demperopphenget bør også være tunet slik at det ikke siger for mye sammen i klatringer. Resten kan man justere selv med styrebredde og evt. andre styrelagre.

Vi er nok temmelig enige, når det kommer til stykket.

Vi er nok det. Ang geometriendringer vil jeg trekke fram et dårlig eksempel: Jeg husker at Trek Liquid(tror jeg den het) hadde talas-bakdemper. Jo mer man kortet inn demperen, jo mer nedoverrettet ble sykkelen med slakkere vinkler og lavere krankhus. Ikke en særlig gjennomtenkt funksjon det der.

29'er med 120-130mm kan være et godt alternativ til en 140-150mm stisykkel også.

Var i samme tenkeboks som trådstarter selv i fjor og valget ble en 100mm FS. Veldig fornøyd og glad jeg ikke handlet en 140mm. Skal tross alt tråkke gjennom birken med sykkelen også.

Desverre må vi som ikke har råd til dedikerte sykler til hvert bruk ofre litt i begge ender.

Trådstarter har en sykkel som egner seg fint til Birken, eller Ultrabirken for den saks skyld, så et kompromiss er ikke nødvendig her.