Venter barn til sommeren, og selv om det blir helt topp så er jeg litt bekymra for hvordan det skal gå med treninga når den lille kommer. Regner med man må bli flinkere til å utnytte timene, men man skal jo ha litt sofatid og partid også... Hvordan ser en typisk dag ut for dere med barn? Er det fullt kjør og ingen timer hvile hvos man skal få kommet seg ut i skogen?

Trene er noe man aldri skal droppe til fordel for andre aktiviteter. Du og mor blir enige om et skjema. Det er lett(ere) når man er to.

Nå hadde datteren min blitt 5 år da jeg krabbet ut av godstolen og opp på sykkelen men hos oss fungerer det omtrent slik:

Tirsdag og torsdag er treningshverdagerdager. Konemor trener på Elixia og jeg på sykkelen. Hun tar med seg snuppa på Elixia og leverer henne på barnepassen. Jeg tror ikke de har noen aldersgrense på barnepassen.

I helgen blir ukens langtur for min del. Da har jeg 5 timer til rådighet. Sjelden jeg bruker alle 5 men det er godt å ha så raust med tid. Til gjengjeld har konemor også 5 timer til hennes personlige disposisjon i løpet av helgen.

I tillegg sykler jeg til og fra jobb og det hender jeg tar omveier hjem slik at jeg bruker 30-45 minutter i stedet for de vanlige 20.

Med sykkelvogn kan du i løpet av få måneder levere og hente i barnehage også.

Du må rett og slett bli flinkere til å prioritere og strukturere hverdagen.

De fleste av oss treningsglade som har vært gjennom faser med jobb med mye reising, kjærlighetsliv, småbarn, husprosjekter, etc. (gjerne på samme tid) har måttet droppe sofatid, TV-tid, kompistid. Forsakelseslista er lang, men for de færreste noe tap.

Dropper du partiden til fordel for egen(=ego)aktiviteter kan det hende du plutselig får mye alenetid igjen....(noe som ikke er uvanlig blant supermosjonister).

Første året med barn er jo luksus. Permisjonstiden gjør at manholder hodet godt over vannet. Skulle det være problem med nattesøvnen er dere jo to til å dele på nattevåken. Nei, første året med første barn synes jeg gikk over slo forventning når det gjalt tid til trening. Men så etterhvert med flere barn som krever masse tid og nå med tredjemann på et år er det avgjørende å være systematisk og planlagt for å få satt av tid til 7-10 timer trening i uken. Mer får jeg ikke til uten at det går utover familielivet. For min del foregår trening etter leggetid for barna dvs fra halv åtte til ni eller morgenen fra seks eller litt før. I helgene trener jeg langtur på morgen/formiddag før felles familieaktiviteter eller på ettermiddagen . .
Lykke til:)

Å ha tid til å trenemed ett lite barn går greit. Nå ligger vel ikke jeg mer enn 6-10 timer i uka, og det går fint. Men det er kanskje verre hvis man satser på noe mer 10?
En baby sover mye, og ofte er en liten baby mer avhengig av mor enn far. Når babyen er noen måneder begynner de ofte å legge seg i 19-tida, og dette gjør de i mange år. Da gjelder det å bli enige om en fordeling av kveldene slik at begge får tid til å pleie hobbyer og at man får litt tid alene sammen. I helgene trener jeg ofte når det er sovetid på dagtid.
Noen praktiske tips som funker for meg:
- trill turer i motbakker, eller jogg med babyen i vogn når du har permisjon. Da har man god tid til dette. Du har også tid til å lage skikkelig mat hver dag.
- tenk på hva som er effektiv bruk av tid når det gjelder trening. Å sykle på rulle tar mye mindre tid enn å gå på ski, trenger du virkelig langturer på 5 timer?, kanskje er man mer effektiv når man trener alene enn når man trener sammen med andre?
- at jeg går på ski med pulk mens samboeren går uten fungerer fint for oss. Da får vi både tid sammen og alle får trimma litt.

Selv har jeg en sønn på 2,5, og venter barn nr 2 i begynnelsen av juni.
Er spent på hvordan dette blir. Tror vel at det blir noen striere år med mindre trening nå. Håper at ting vil normalisere seg ganske fort, og at begge sover fra ca kl 19 et par år til. Ellers har heg tenkt å feks ta med sønnen min i sykkelhenger mer i helgene mens mor og baby blir igjen hjemme. Sist hadde jeg permisjon på sommeren, og det var helt fantastisk. Vi bodde i Oslo da, og vi var da på tur i området Sognsvann - Ullevålseter - Frognerseteren hver dag. Nå skal jeg ha permisjon i vinter. Jeg har faktisk store planer å venne babyen på å sove til rulle-dur. Noen med erfaringer?

Først og fremst gratulerer! Jeg/ vi fikk vårt første barn i mars. Prioriter barnet og mor godt de første dagene/ukene. De trenger deg virkelig. Etter hvert som dere kommer inn i rutiner, finner du fort ut av hva du kan få til. Barnet sover MYE i starten, men det gjør ikke mor. Plei henne godt! Jeg har hatt nok av tid til å trene på til nå. Lykke til! Det er bare å glede seg.

Mitt beste råd er at du planlegger å trene med barnet etterhvert. Det gir god trening og mye goodwill hos moren . For min del betyr det sykkelhenger (Chariot er det eneste som duger til lange turer), pulk om vinteren og medlemskap på treningssenter med barnepass. Våre barn har vært på Elixia siden de var 2-3 måneder gamle, og det er noe av det morsomste de vet.

Ikke akkurat stisykling, men det hjelper deg å holde kondisen opp slik at du virkelig kan nyte de turene du får alene.

Det er en flott bonus med dette også, du "bånder" nemlig veldig med barnet på denne måten. Det kan sikkert høres helt merkelig ut, men bare det å dra på ungen i sykkelhenger i et par timer gjør at dere opplever noe sammen. Barna skjønner/merker dette, helt fra tidlig alder. Man trenger ikke å sitte å snakke/leke for å nyte tiden sammen.

Gratulerer! Å få barn er mange små og store gleder og mange små og store frustrasjoner. Livet med barn er mye mer opp og ned emosjonelt sett enn livet uten. Dette foredraget er en ganske morsom og god beskrivelse av hvordan det er å ha barn : http://www.ted.com/talks/rufus_griscom_alisa_volkman_let_s_talk_parenting_taboos.html

Når det gjelder trening er det viktig som flere skriver å prioritere. (Det første du prioriterer bort er TV.)

Det første året er selvsagt annerledes fordi da er en av dere hjemme med barnet. Et godt råd i den sammenheng; ikke prøv å gjøre alt man skulle ha gjort når barnet sover. Bruk den tiden (spesielt for mamma) til å sove også. Hvis ikke får man fort søvnunderskudd og det er drepen på alt overskudd og godt humør. Kjøp heller et slik tørkle man bruker i "Afrika" og ha ungen med på ryggen eller magen når huslige sysler skal gjøres.

Ellers er det masse gode råd i tråden her som jeg ikke trenger å gjennta. Lag faste treningsavtaler og hold deg til dem. Ellers er selvsagt besteforeldre gull verdt. De sitter gjerne barnevakt i noen timer.

- jobber du turnus har man endel tid etterhvert til rådighet

- trene etter at barna har lagt seg, lyst lenge på sommerstid

- trene, mens mor er på besøk hos venninner og det ikke "passer" at man er med allikevel

- rulle på vinteren, mens unga sover og mor er ute og gjør andre ting f.eks trening

- skal dere på besøk til noen som bor et stykke unna så ta sykkelen og start litt før

- utflukt med sykkelvogn hvis man har en vogn som barnet trives i

- korte økter med kvalitet, en komplett intervalløkt på under 1 time etpar ganger i uken kan være ekstremt effektivt som en del av et treningsopplegg - fraværsbelastningen blir liten

- sykle til jobb, ta en omvei hvis det er for kort, det går jo reisetid uansett til jobb for de fleste

- trene på jobb

Det første året med permisjonstiden vil uansett bli litt unntakstilstand. Litt varierende søvn kanskje, men du har jo et hav at tid tilgjengelig. Små barn legger seg jo etter middag, basically. Min erfaring som trebarnsfar er at utfordringene kommer tettere når barna blir eldre. Da ungene var små og var i seng senest kl. 18.00 var det jo plenty med treningstid tilgjengelig etter det. Nå har jeg barn på 7, 4 og 1 år, og selv om de yngste fremdeles legger seg tidlig kan jeg ikke stikke avgårde på egentrening hver kveld før eldstemann har lagt seg.

Som nevnt av andre her; det første jeg droppet var tv'en eller det du kaller sofatid. Før jeg fikk barn kunne jeg sitte ned og se på en film eller et program i en time eller to - det har jeg vel ikke gjort på 2-3 år nå, tror jeg. Det kan gå dagesvis uten at jeg ser tv i det hele tatt. Det er den tiden jeg nå bruker på trening, og det funker rimelig greit. TV er en stor tidstyv og jeg savner den i veldig liten grad.

Partid? Aner jeg ikke hva er lengre. Det er sånn det blir, veit du. Møtes til frokost og middag, that's it.. Så lenge begge har noe vettugt å holde på med, og det er grei balanse ift oppgaver og belastning på hjemmebane går det greit for vår del. Etter snart 15 år er de fleste temaer uutførlig debattert allerede.. Litt flåsete, men det er faktisk litt sånn. Ungene blir et stort fellesprosjekt som uansett trekker oss sammen.

På denne måten klarer jeg fortsatt å trøkke inn rundt 8-10 timer i uka i snitt, selv om jeg sjelden får "fri" til lange turer i helgene.

Å sykle på rulle mens jeg er alene med sønnen min har jeg aldri gjort... Hvor vanlig er dette?

Tror ikke det er sånn veldig unormalt, tenker du på støyen og ev. vanskelighetene for å høre ifra barnerommet for eventuelle unormalheter?

har syklet på rulle mye etter jeg fikk unger. da hører enn jo vist de våkner osv. genial metode å trene på.

Grattis

Det er ingen problem å få trent med barn i hus...Selv har jeg 3-barn (7.år-4.år, 2.mnd) og ligger på 4-5 økter i uka alikevel. Min løsning er struktur og planlegging. Trener tidlig eller sent. Som oftest når barna er i seng, altså mellom kl 20.00 - 22.00.
Blir også ofte økter etter "innfalls-metoden" dvs, om det passer med en økt "der-og-da" og roen har senket seg i huset og timingen er grei og mor gir aksept, så er det bare å svinge seg ut. Har derfor alltid utstyr og sykkel klar i beredskap til å rykke ut på meget kort varsel

Lykke til og gled deg til nurket ankommer.

Det høres ikke så gøy ut å ha barn. Mindre tid til aktiviteter, mindre sex, dårligere økonomi etc. Her fant jeg en annen dame som bryter noen tabuer: http://www.theglobeandmail.com/life/i-re.../article784948/

Den der har jeg aldri forstått. Hvorfor må egentlig "mor" gi aksept for at vi skal trene. Spør du meg så er det en menskerett og holde seg i form når man blir litt oppi åra.

Har du barn selv?
Om én drar ut og trener, innebærer det at den andre må passe barnet.

Når man er to stk om en unge, så skulle det bare mangle at man har litt dialog (gir aksept) for når den ene eller andre går ut, eller er hjemme?

Hvem er den første dama? Du?

Nå er det ikke så ofte jeg er alene med sønnen min på kveldstid, men har egentlig aldri vurdert å sykle på rulle da. Må ned i kjelleren og sykle rulle, men jeg hadde jo bare tatt med babycallen. Men det har vel noe å gjøre med at hvis han hadde våknet så hadde jeg måttet avbryte økten, bruke lang tid på å komme inn til han osv.

Det dreier seg ikke om "aksept". Det dreier seg om samarbeid og planlegging. Om en partner nekter deg å trene er det vel kanskje andre ting i forholdet som trenger litt jobb?

Ja jeg har barn selv, selv om jeg er single nå så var det faktisk aldri noe spørsmål om når, hvor og hva jeg skulle trene. Trening 5-7 ganger i uka var egentlig like selvfølgelig som at vi spiste frokost og middag sammen.
Var det noe som måtte vike så var det familie shopping hele lørdagen.

Selvfølgelig avtaler man med partneren når man skal trene, men slik det ofte er så må gubben liksom få lov av kona til og trene selv om det ikke alltid er noe annet som skjer.

Må også få kommentere en liten teknikalitet. Man "passer" ikke sitt eget barn. Man "passer" andre sine barn.

+1 Raskall
Jeg har to barn (som skal kjøres til og fra trening 4 av 5 ukedager), kone ( som trener mye), stor plen som skal klippes osv osv. Men jeg trener 4 dager i uken. Mitt tips: er tren før ungene står opp og etter de har lagt seg. Skal dere reise no sted som familie, ta sykkelen mens de andre tar bilen. Planlegg mange uker fram i tid. Gi goodwill til familien og du får tilbake i pose og sekk.
Men sett familien foran trening!!

Noen ganger må og skal man droppe trening pga. barns aktiviteter, og sånn skal det også alltid være- Barn og familie er viktigere enn den treningen vi foretar oss.
Noen ganger kan man ta med barn på trening, sykkelvogn bak sykkelen for eksempel, hvor god effekt gir ikke det på intervallene?
Nå er jeg så heldig at jeg har en kone som er veldig snill og lar meg trene når jeg vil, men det er viktig å ikke ta helt av. Trener 5-6 dager i uken, mellom 10-12 timer.
Enda så er jeg med ungene på aktiviteter flere dager i uken, handler om å trene når det passer for alle.
I morgen for eksempel har min lille datter lyst på hull i ørene, og det skal vi da gjøre etter korøvelsen hennes. Så hvis det blir en økt i morgen, så blir det på sent på kvelden.

Nja.. I ikke forutsebare aktiviteter er jeg enig med deg. Men jeg vet at min datter er på håndballtrening hver fredag fra 17 til 18. Da planlegger jeg ikke å trene da.

Men barnas aktiviteter har selvsagt prioritet. Men jeg dropper i hvertfall ikke treninga. Jeg trener enten før eller etter barnas aktivitet.

Jeg trener også etter barnas aktiviteter, men noen ganger kan man ikke planlegge alt. For eksempel fotballkamper som er langt unna, så hele kvelden går, konserter etc. Da er det ikke noe tvil for om valget.
Vil barna ha en far som sykler fort, eller en far som følger dem opp. (Begge deler er fullt oppnåelig)

Hvorfor ikke trene samtidig med barna? En bekjent gjør det. Når gutten er på håndball så trener han enten på styrkerommet i hallen eller han jogger seg en tur. Sleng sykkelen på taket og ta en intervalløkt. Kamper er det selvsagt viktig at man er på tribunen og heier fram de håpefulle.

Enkel og klar fasit.

Alternativt kan du baser treningen på veldig mye korte økter, hvis bosted tillater det.

Jeg har 3 minutter sykling til nærmeste intervallbakke. 5x3 minutter med 3 minutters pause = 3 minutter til bakken + 15 minutter drag + 12 minutter pause + 3 minutter hjem
= 33 minutters økt, målt ved inngangsdøra.

Dette får man til uten særlig annen planlegging enn å ha tøy og sykkel klart. Ikke like trivelig som en langtur, men mye mer vondt.

Men mest av alt gjelder det å få aksept på alenetid selv om frihetsberøvelse #1, babyen, har kommet i hus. En vanlig problemstilling er at mor ikke tar sjansen på at far tåler å håndtere ungen alene i en time eller to. Resultatet er at mor bli misunnelig på far, og dermed er det duket for irrasjonelt bråk.
En effektiv måte å unngå denne situasjonen på, er å insistere på å få være alene med babyen, uten mors fordeler til å stanse evnt. hyling og grining. Ofte blir dette ansett som umulig, annet enn når pappaperm skal effektuere, og far har en hard dag eller to med hyleunge mens mor er på jobb. Så går alt seg til.

Så løsningen er, bli komfortabel med å passe på en liten baby alene, send mor ut på ting, og høst resultater ved å kunne dra på trening.

Oh...når ungene blir større og det er flere fedre i nabolaget som sykler, synes ikke ungene valget er like lett.

Jeg husker forsatt eldstemanns usikre øyne når jeg og faren til kompisen skulle gjøre opp på Grenserittet på tynt treningsgrunnlag :-). Rykket mitt, en mil før mål, var drevet av melkesyre og frykten for å skuffe.

Hvordan blir det hvis alle tenker slik?