Der skulle det blitt gjort en skikkelig utgravning.
De kommer et lite skritt til i filmen.... de har med en jernstav og dunker på bunnen av dammen. Det er ingen tvil om det det er et slags (menneskelagd) gulv der. Om det bare er noen metallplater eller liknende som ligger der, vet jeg ikke. Men det er ihvertfall all grunn nok til å finne ut av det.
Min store kritikk av filmen var at det ikke var noen "rød tråd" i bevisene. Det var mer av det i serien (selv om den ikke overbeviste meg helt heller). Det innrømmer også ressigøren, men han sier samtidig at det fløy over hodet på ham til tider. Samtidig sier han at han er overbevist at Amundsen har rett. Dessuten var denne bevisrekken nærmest umulig å gjengi på film, hvis man samtidig skulle fremstille møtet mellom Shakespeare-fantasten og Amundsen. Robert Crumpton er forøvrig ikke hvem som helst. Han er vist noe sånt som den beste Shakespeare-studenten noensinne (eller noe i den duren). Og det er den følelsesmessige transformasjonen hans som er den egentlige fortellingen i filmen her. Et par nye veldig sterke bevis også der, sammen med den nevnte damdunkingen. Det var faktisk også litt humor i filmen. F.eks. da Amundsen prøver å forklare Crumpton hva (snø)fokk er. Det høres jo ut som om noe annet på engelsk. Hele energien mellom dem er i det hele tatt ganske lystig å følge med på.
Ressigøren leker også med tanken om å gi ut en nerdeutgave av filmen, hvis bevisene blir gjennomgått mer i detalj. De største reaksjonene til Crumpton er vist nok heller ikke med.