En provokasjon bor aldri hos senderen av et budskap, men hos mottakeren. I praksis betyr det at ingen provoserer deg, men at du kan føle deg provosert.

Jeg mener han oppfører seg på en måte som kan oppfattes som provoserende,

men det er uendelig langt fra det til at jeg gir ham hele ansvaret for at situasjonen eskalerer som du hevder.

Problemet mitt er at P_dalens provokasjon er på nivå med å ha på seg umake sokker og du fortsetter å terpe på det som om det er relevant på noen som helst måte.

Ingen som noen gang har levd på denne kloden, «provoserte » som Jesus gjorde. Eller rettere sagt. Ingen har noen gang levd, talt og forkynt på en slik måte at så mange følte seg provosert. Mennesker som hadde alliert seg med fienden, raste, freste, knurret, hatet, ropte, brølte, saboterte, ødela, anklaget, opponerte, forbannet, slo, hånet, løy og «følte» seg kraftig provosert i møte med Guds Sønn. Hans liv og lære var uklanderlig, men alle som ikke var under Guds Ånds kontroll, ble irriterte bare han kom nær dem. Jesus kunne latt være å «provosere,» men da måtte han ha fortiet sannheten og latt seg styre av Den Ondes prioritering, som nettopp har denne fortielsen som hovedmål.

«Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,»Matt. 5,44.

Eller skal vi dra en fire fem stykker opp til Daniel, (eier av bilen) og høre hva pokker han driver med, og slenge et par grønne snørrklyser og chamois-creme på panseret hans.

Noen som er med ?

«Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,»Matt. 5,44.

Du ser at bilisten blir irritert. Hvorfor ikke bare svinge innom fortauet og slippe han forbi?

Du ser at bilisten blir irritert. Hvorfor ikke bare svinge innom fortauet og slippe han forbi?

Du ser at bilisten blir irritert. Hvorfor ikke bare svinge innom fortauet og slippe han forbi?

Nå har jeg også hatt min opplevelse. Det er egentlig bare tragikomisk men jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal forfølge det eller ikke.

Jeg syklet langs Dikeveien i Fredrikstad. Jeg er vant til at biler kjører forbi for nærme men brått kjenner jeg en bil subbe borti albuen min. Det var ingen møtende trafikk men det var 10-15 meter før en midtrabatt og fartshump i veien. Ingen skade skjedd men jeg tenner på alle pluggene og gestikulerer til sjåføren. Rasjonell tankegang forsvant og jeg kan nok ha brukt en enslig finger i gestikulasjonen. Han stopper opp og jeg ruller opp på høyre side av bilen hans.

Han lurer på "hva faen som er problemet mitt". Jeg forteller, med en overraskende ro og kontroll i stemmen, at han kjørte forbi meg så nærme at han var borti meg.

Så ser han på meg et par sekunder, så sier han: "Jeg ser du er ganske tjukk. Det er nok det som er problemet. Ja, du er for tjukk". Så heiser han opp vinduet og kjører videre. Han skulle forøvrig svinge til høyre i krysset rett etter at hendelsen fant sted, så han hadde tapt kanskje 4 sekunder på å ikke kjøre forbi meg.

Jeg noterte registreringsnummeret og fant ut når jeg kom hjem at dette er en 62 år gammel mann som bl.a. er styremedlem i en av Fredrikstads hjørnesteinsbedrifter. Jeg har også funnet ut hvor han bor og hva som er telefonnummeret hans.

Jeg har veldig lyst til å lage bråk ut av dette men tror jeg kommer til å bite det i meg av hensyn til "sakens gode". Hva ville dere ha gjort?

(Edit: Han var ikke akkurat tynn eller utstrålte sunnhet. Kanskje jeg skal forære ham en sykkel?)

Du ser at bilisten blir irritert. Hvorfor ikke bare svinge innom fortauet og slippe han forbi?

jeg er helt enig i at bilføreren oppfører seg som en idiot. Men hvorfor ikke bare svinge inn til siden og bli ferdig med.

jeg syntes det blir litt det samme som å tviholde på venstresida på motorveien fordi man holder fartsgrensen.

tenkte bare at det var en lett affære og svinge inn til siden. så er man ferdig med det.