Norges Cykleforbund sliter med å finne arrangører til Norgescupen, og de siste åra har deltakelsen i Norgescupen blitt stadig mindre. Med færre deltakere er det mindre sjanser for at arrangørklubbene tjener på Norgescupen og NM, eller i det minste går i null.
– Her har vi egentlig en flott høna-og-egget-situasjon og et klassisk eksempel på en ond sirkel, sier Silje Holmsen.
Les mer: NM henger i en tynn tråd
Holmsen har sittet fire år i grenutvalget for utfor og har sett at det stadig blir vanskeligere å finne nok arrangører til Norgescupen.
– At vi har en Norgescup avhenger av en hel skokk med frivillige rundt om i landet som gidder å arrangere Norgescupritt, men det er ikke verdens største base av potensielle kunder her. Og når grenen er nede i en bølgedal slik den er nå, så faller entusiasmen på arrangørsiden også, og dermed blir det enda færre deltakere, sier Holmsen, og legger til at hun har full forståelse for klubbene.
– For at en klubb skal ta på seg jobben og ansvaret med å arrangere Norgescup og NM, bør de helst se potensial for å gå i null eller helst i pluss med arrangementet.
Forbundet er klar over at de har en vei å gå på arrangementsbiten i utfor. I fjor høst stakk de fingeren i jorda og spurte utøverne til råds om hva de ønsker seg, og de ga tydelige svar.
Les mer: Dette må NCF jobbe med
Saken fortsetter under
Miljø og samhold er viktig for aktiviteten, og bidrar til å ufarliggjøre konkurranser. Her fra Kjerringåsen i fjor høst. Foto: Privat
Mer aktivitet
Holmsen mener en må ta tak i problemet helt i andre enden enn på toppnivå.
– Når det er få arrangementer, blir det lite rekruttering og enda færre deltakere, og med enda færre deltakere blir det enda mindre attraktivt å arrangere, og det er vanskelig å bryte ut av den onde sirkelen der, forklarer hun.
Slik Holmsen ser det, er nøkkelen til å få flere Norgescuparrangører at det blir flere deltakere, og for å få flere deltakere mener hun det bør settes i gang en skikkelig offensiv mot å etablere flere ultra-lokale lavterskel arrangementer.
– Veien å gå er å få opp aktiviteten generelt. Det burde arrangeres en haug med onsdagsritt og lavterskelritt med enkelt format slik at vi skaper et tilbud og en etterspørsel etter ritt. Det gir rekruttering, og med en større utøverbase blir det mer attraktivt å arrangere ritt på høyt nivå også, sier Holmsen, og understreker at det verken er krav om at det må være heis eller formelle formater på lokale konkurranser.
Les også: Fortsatt fint driv i Kjerringåsen
Romslig gren med mange muligheter
– I utfor er det masse rom for å være kreativ og leke seg med forskjellige konkurranseformer, slik som stafetter og lagkonkurranser, og utforkonkurranser kan bakes inn i rundbaneformater for barn og unge, sier hun, og trekker fram at det ikke en gang er noe krav om anlegg med heis for å arrangere lokale ritt.
– I Storbritannia er det mange ritt som kjøres med traktorshuttle eller at man dytter folk opp eller rett og slett går opp. Det handler om å se muligheter og ikke begrensninger. Det er ikke farlig å arrangere ritt. Det er gøy, sier Holmsen, og legger til at det ikke bare er utforklubber som kan arrangere utforritt.
Les også: 350.000 kroner til heis og ny løype
Bedre markedsføring
Holmsen ser også at utfor må jobbe bedre med å markedsføre tilbudene og gjøre seg mer spennende, og at en dedikert kommunikasjonsansvarlig ville være en god start.
– Vi trenger noen som kan pushe arrangementene våre. Vi kunne nådd flere potensielle utøvere og arrangører med mer aggressiv markedsføring, og det krever nok at noen holder litt overordnet i det, og bruker sosiale medier aktivt. Dette er noe grenutvalget har foreslått, og det har jeg trua på, sier Holmsen.
Framtidas utforhelter på gang i Kjerringåsen. Foto: Privat
